Da Elfriede Jelinek i fjor fikk Nobelprisen i litteratur, vakte det oppsikt og ikke minst harme i hjemlandet Østerrike. For hun legger ikke fingrene i mellom, like lite som hennes landsmann Thomas Bernhard gjorde det, i sine skildringer av østerriksk mentalitet. Hun sårer sine landsmenn like inn i sjelen. Men hun er heller ikke skuggeredd når hun tar for seg de fenomener og ideologier som i dag synes enerådende. Særlig alliansene mellom massekultur og kapitalisme.

Nei, hun legger så visst ikke fingrene mellom, heller ikke i romanen Pianolærerinnen som hun skrev i 1983 og som nå er kommet i norsk oversettelse. Hennes anliggende her er hvordan den kvinnelige seksualiteten kan gi seg de mest destruktive uttrykk. Erika Kohut er 35 år, pianolærerinne og helt prisgitt sin tyranniske mor. Bare i hemmelighet kan hun leve ut sine undertrykte lyster. Hun kutter seg til blods med barberblad og finner tilfredsstillelse i det. Hun oppsøker Wiens mest obskure klubber og horestrøk der hun i smug betrakter hva som foregår. Og hun finner en pervers tilfredsstillelse i det. Bakom alt dette finner vi undertrykkeren, mannen. Pianolærerinnens perversjoner er en følge av den patriarkalske maktstrukturens vold mot det kvinnelige. Slik samfunnet fungerer i dag er seksualitet uten vold og fornedring av kvinnekjønnet, nesten utenkelig. Det er Jelineks budskap. For så lenge kvinnen over store deler av verden blir betraktet som et annenrangs individ, forblir hun et objekt for mannen. Og derfor kan hun bare realisere sitt eget begjær ved å utslette seg selv. Vold er et gjennomgående trekk ved alle forhold i Jelineks univers og tvangsmessig forbundet med sex. Hennes feminisme er sivilisasjonskritikk.

Koselitteratur er det så visst ikke Elfriede Jelinek skriver. En provokatør er hun, som hennes landsmenn Karl Kraus og Thomas Bernhard var det. Særlig Thomas Bernhard. Han ble hatet av alle mens han levde. Nå er han en helgen. Kanskje blir jeg også elsket når jeg er død, uttalte hun i et intervju til den tyske ukeavisen Die Woche for en del år siden.

Jelinek er en språklig mester. Hun er utdannet organist og det vises i prosaen hennes som gjennomstrømmes av musikalitet. Hun er original og nyskapende.

Elfriede Jelinek er født i 1946, debuterte i 1967 og har bak seg en lang rekke med romaner, skuespill, lyrikk og essay. Og hun har fått flere prestisjetunge priser for sitt forfatterskap. Men i Norge er hun så godt som ukjent.

Torbjørn Trysnes

BOK

Pianolærerinnen

Forfatter: Elfriede Jelinek

Roman

Oversatt av Elisabeth Bianca Halvorsen og Mons Andreas Finne Vedøy

Forlag: Gyldendal