OSLO: Førsteamanuensis Sigvald Tveit — opprinnelig fra Kristiansand - har fått i oppgave å skrive om den lavkirkelige musikken i Norges Musikkhistorie. Og den lavkirkelige musikken, eller «bedehusmusikken», har stått svært sterkt på Sørlandet. Sigvald Tveit er langt på vei med på å si at det er Sørlandets største bidrag til musikkhistorien i Norge han er i ferd med å omtale. Artikkelen skal inn i bind 4 av Norges Musikhistorie.- Bindet omhandler perioden 1910 til 1950. Men den musikken jeg skriver om begynner allerede i første del av forrige århundre, etter opphevelsen av Konventikkelplakaten og dannelsen av de første misjonsorganisasjonene. Så jeg tar for meg den lavkirkelige sangkulturen fra midten av forrige århundre og følger den fram til 1960. Det er forresten en musikkstil med ganske lite utvikling, men stor utbredelse.Jeg har jo blant annet snakket med Nils Sødal, som hadde koret i Frikirken i Kristiansand som jeg var med i. Han ville vært 100 år nå. Og jeg husker han sa at han ikke registrerte noen endring i stil fra han var ung fram til 1960, forteller Tveit.Musikken han omtaler stammer ofte fra den amerikanske sangforfatter og komponist Sanky, som sammen med Moody preget utviklingen av lavkirkeligheten i USA fra midten av 1800-tallet. «Revival»-bevegelsen, kaller han det. Denne musikken kom til Kristiansand ved en mann som het Giverholt, som var den første forstander i frikirken i Kristiansand. Han oversatte flere av Sankys sanger til norsk, og gav ut en sangbok.- Frikirken i Kristiansand ble etablert i 1877, og da ble denne sangboken tatt i bruk. De leide lokaler av indremisjonen, men da de begynte å bruke disse sangene ble de kastet ut og måtte skaffe seg egne lokaler, forteller Tveit.Selv om denne musikken altså i det vesentlige kom fra USA, England og Sverige, ble den gjort til et norsk og sørlandsk fenomen gjennom frimenighetene og organisasjonene. Det ble utgitt en rekke sangbøker, og en av titlene var «Den kurrende due i klipperiften», forteller Tveit.- Vi har jo ellers ikke særlig mange komponister fra Sørlandet, så det er på mange måter det sentrale kapitlet om Sørlandet i Norges Musikkhistorie dette her, sier han.