LINDESNES: Kråka av Peder Cappelen er blitt et svært vellykket «spel», slik det gjøres i Lindesnes fra i går av. Premieren så lenge ut til å skulle bli en fuktig opplevelse, men selv værgudene så i nåde til spelet, og lot både aktører og publikum få nyte teaterforestillingen i oppholdsvær, til og med i små antydninger av sol. Og bølgene rullet tungt mot stranda, noe et velfungerende lydanlegg klarte å hamle opp med.

Jeg opplever årets forestilling som mange hakk perfeksjonert i forhold til førsteoppsetningen for fire år siden. Skuespillerne er de samme, både hva de tre profesjonelle angår og de to meget dyktige amatørene som gjør det skrekkelige fosterforeldreparet Grima og Åke. Og mange av de øvrige, som er både bygdefolk, soldater, fugler og bekk er nok de samme som har vært med tidligere. Oppsetningen er stram, det hele virker effektivt. Alle overganger glir glatt. Fortellingen som i stor grad er delt ut på mange aktører, virker også både kjapp og levende. Ensemblet er mange ganger inn og ut av scenen i stor fart, med imponerende tempo og presisjon.

De som ennå ikke har unnet seg denne opplevelsen i Spangereid, skal vite at det er et legende-spel det dreier seg om. Kråka, spilt av Agnete Haaland, var kongsdatter fra Danmark, datter av Sigurd Fåvnesbane og Brynhild. Foreldrene døde da hun var spedbarn, og kong Heime tok henne med på ferd rundt i verden. De strander i Spangereid og blir funnet av Grima og Åke, spilt av Britt L. Hansen og Jostein Sneve, som dreper Heime og beholder barnet. Her vokser hun opp som Kråka, uvitende om at hun egentlig er kongsdatter og heter Åslaug.

Så kommer kong Ragnar Lodbrok, spilt av Even Rasmussen, til Spangereid, og møter Kråka. Når hun får av seg skitten og de fæle klærne pleieforeldrene har skjult henne i, våkner kjærligheten, og det hele får en lykkelig slutt. Til hjelp underveis har Kråka Gammelfarveren, en underlig sagnskikkelse, her staselig spilt av Anne Ma Usterud.

Spelet om Kråka står solid og godt. Agnete Haaland er fabelaktig som Kråka, og Even Rasmussen passelig skremmende både som Røsen og som Ragnar Lodbrok. Stykket får en kjempedose ubetalelig humor i Jostein Sneves og Britt Hansens medvirkning, og Anne Ma Usterud er den mystiske sagaskikkelsen som både forteller og overvåker og tilfører hva stykket skal ha av eventyr og mystikk — og sang.

Bentein Baardsons regi utnytter landskapet og stedet på en fabelaktig måte, og oppsetningen imponerer ved sin livlighet og sin farveprakt. Det er storslått og nært på samme tid, og vel verd å gjentas for tredje gang som nå. Enten en har sett det før eller ikke, dette er en begivenhet mange bør unne seg å få del i.

Emil Otto Syvertsen

Kråka, Av Peder W. Cappelen

Bearbeidet av Bodil Kvamme og Bentein Baardson

Regi: Bentein Baardson

Musikk: Håkon Berge

Agder Teater med samarbeidspartnere.