Kristiansand: I løpet av september kommer Pål Gitmark Eriksens fjerde bok, som har fått tittelen «En tale om dyrene».Forfatteren fra Kristiansand, som for tiden er bosatt i Bergen, har fått svært gode anmeldelser for de tre foregående bøkene, Fangevokterens skritt (1998), Sort vokser (2001) og Tilhørende havet (2003). Den første er en diktsamling, mens de to andre inneholder kortprosa.«En tale om dyrene» starter med en vandring i et zoologisk museum og slutter med døden.— Hva slags bok er det du gir ut denne gangen?- Jeg er ikke så opptatt av sjangre. Utgangspunktet mitt er å utnytte de grenseløse mulighetene litteraturen har til å romme alt. Boka favner vidt og inneholder noveller, prosatekster, essay, men først og fremst taler. Jeg håper jeg har sprengt meg ut av kortprosasjangeren for godt. En tale om dyrene

— Hva skjuler seg under tittelen « En tale om dyrene»?- Tittelen er en måte å unngå sjangerproblemet på. En kan velge å si at sjangeren er taler. Boka handler om dyr, og om menneskenes vilje til å leve med dyr. Dyrene er fundamentale for oss mennesker, vi deler tross alt kloden med dem. Noen dyr trykker menneskene til sitt bryst, mens andre blir skjøvet vekk. Viljen til å leve med dyr begrenser seg til det som er praktisk. Den som setter seg fore å ha en teoretisk tilnærming til dyrene, må mislykkes. Min påstand er at det er umulig. Boka inneholder en tanke sorg over at vi har glidd bort fra dyrene, forteller Gitmark Eriksen.Han er på ferie i barndomsbyen. Og serverer oss fransk kaffe på terrassen til foreldrene på Lund. Første bok

— Jeg tenker at dette er den første boka mi, og den vanskeligste jeg har skrevet. Jeg har holdt på med den i to år. Jeg tilhører gruppen forfattere som skriver hele tiden. I starten løst, men etter hvert blir det mer intenst. Å skrive er en måte å være til på og en måte å huske på. Boka handler om noe alle har tanker om. Alle har en dyrehistorie å fortelle.- Boka er et oppkok av ting jeg har opplevd, lest og hørt. Enhver vitenskapelig tilnærming til dyr vil være tørr. Jeg tror boka på en måte sprenger sitt eget alvor. Ikke at jeg er den rette til å uttale meg. Alt er jo opp til den som leser. En av gledene ved å gi ut en bok er at den får sitt eget liv, forteller Gitmark Eriksen.Han bedyrer at han ikke er medlem av dyrebeskyttelsen.- Men det er mye positivt med sånne organisasjoner. De får vist at dyr er viktige, men mange dyrevernere er byfolk som romantiserer dyreverdenen og lager barrikadeord og direkte påstander som ikke nødvendigvis er sanne.Gitmark Eriksen har allerede et nytt skriveprosjekt i tankene, men han vil ikke røpe hva det går ut på.I sommer skal han komme seg ut i naturen og oppleve dyr på nært hold. Og han skal ta med seg sin kone på biltur i Europa. Tankeberikende

Gitmark Eriksen er blitt kalt leken, intellektuelt ujålete og billedlig svært klar av kritikere.Gyldendal forlag velger å gi ut boka fordi den er original, lærerik, tankeberikende, klok, alvorlig og morsom.- Gitmark Eriksen forsvarer tittelen på boka bra. Kanskje har han skapt en ny sjanger. Boka veksler fra det kloke og nøkterne til rene humoroverdrivelser på noen få sider. Han spinner rundt dyret som forekomst og han balanserer på skjæringspunktet mellom det saklige og ren fantasi, sier forlagsredaktør Morten Moi hos Gyldendal. Han mener Gitmark Eriksen viser sider ved seg selv som han ikke har vist tidligere. - Han skriver lengre, humoren er mer tilstede enn tidligere og han øser av et stort skriveregister, sier Moi.