ARENDAL: — Jeg synes ikke Knut Hamsun skulle vært dømt til å betale erstatning, sier pensjonert fylkesmann i Aust-Agder, Signe Marie Stray Ryssdal til Fædrelandsvennen.Hun mener Hamsun burde vært frifunnet fordi han ikke var medlem av NS, og fordi han gjorde tallrike henvendelser til Terboven, Quisling og Hitler for å få norske fanger løslatt og benådet.- Jeg er av samme oppfatning som min mor, Sigrid Stray. Betingelsene for erstatning var ikke til stede, sier hun.Stray Ryssdal og søsteren, Anne Lise Sijthoff Stray, åpner i morgen Ibsen og Hamsun-dagene med å fortelle om sin mor, Sigrid Stray, og hennes klient, Knut Hamsun.Sigrid Stray var Knut Hamsuns advokat gjennom 22 år. Hun førte blant annet saken for ham om navnet Nørholm og hadde etter krigen oppdrag i forbindelse med Hamsuns forfatterrettigheter i utlandet. Hun var også Knut Hamsuns forsvarer i herredsrett og Høyesterett under landssvikoppgjøret, og bidro vesentlig til at «Paa gjengrodde stier» ble utgitt. Respekt

— Jeg og min søster møtte Hamsun på Nørholm første gangen i begynnelsen av 30-årene. Vi var sammen med mor, og jeg husker godt at han viste oss dikterstuen, sier Stray Ryssdal.Hun serverer eplesaft og bakverk på solfylt og sjøvendt terrasse i herskapelige omgivelser på Tromøy, og gir uttrykk for at hun har stor respekt for sin mor som skrev boken «Min klient Knut Hamsun». Den utkom i 1979, året etter at Sigrid Stray døde.I boken forteller høyesterettsadvokat Sigrid Stray om sitt samarbeid med forfatteren og om de saker der Hamsun søkte hennes råd. Boken er bygget opp rundt Hamsuns brev til sin advokat, men inneholder også brev fra Marie Hamsun, Harald Grieg og Herman Wildenvey.- Hamsuns mange brev til mor viser at han var veldig opptatt av gårdsdriften på Nørholm. Brevene viser også at han kom godt ut av det med arbeidsfolkene, sier Stray Ryssdal. Ålefiske

Hun nevner et par eksempler på saker som moren måtte ta seg av: Skaffe ny forpakter til gården - og ordne opp i en sak der Hamsun ergret seg over at ålefisket ødela for sjø-ørreten i bekken som hørte til hans eiendom innerst i Nørholmkilen.I boken har Sigrid Strays døtre, Signe Marie og Anne Lise, skrevet et tillegg der de tilbakeviser kritikken som Thorkild Hansen retter i sin bok mot Sigrid Stray. Hun kritiseres blant annet for å ha sviktet Hamsun ved ikke å ta forsvaret for ham, og senere som forsvarer ikke å ha fylt vervet.- Jeg ønsker ikke å uttale meg om Thorkild Hansen, men poenget var jo at Hamsun ville forsvare seg selv, sier Stray Ryssdal.Det er tydelig at hun fremdeles har et meget anstrengt forhold til forfatteren som omtalte hennes mor som «dampende på en sigar, tøvete og nervøs».Men i tillegget i boken tar hun og søsteren bladet fra munnen: «Hun bar i seg en ro, som aldri forlot henne. Hun, som Thorkild Hansen har karakterisert som kold og streng, hadde en varme som vel stråler gjennom selv hennes objektive fremstilling i denne boken». Deprimert

Sigrid Stray fremholder at hun likte Hamsun både som forfatter og menneske. Hun og søsteren besøkte Hamsun to ganger i 1945:- Det var på Landvik Gamlehjem og på psykiatrisk klinikk. Jeg husker han var nesten døv og veldig deprimert. Mors klient følte seg meget misforstått, men var glad for at vi kom til ham med tobakk og lesestoff, forteller Stray Ryssdal.Sigrid Strays første møte med Hamsun fant sted høsten 1930:- Han lå på Aust-Agder sentralsykehus og hadde behov for juridisk hjelp, forteller Stray Ryssdal.Egentlig ville Hamsun ha tak i byens nye advokat, herr Stray, men da sykepleieren kom tilbake og sa at det var umulig å få tak i Stray, men at fru Stray var villig til å komme, sa Hamsun: «Så skulle det altså bli fruen da».- Han ville diktere et brev i forbindelse med et skifteoppgjør. Mor syntes ikke brevet burde sendes, men ble ikke hørt. Likevel førte dette møtet til at han alltid senere henvendte seg til henne, forteller Stray Ryssdal.Hun forteller at moren hadde ansvaret for gårdstellet på Sofienlund de første årene etter at Stray-familien kjøpte den storslåtte eiendommen.- Jeg minnes at vi hadde 12 kuer, tre ungdyr, to hester, griser og høns, sier Stray Ryssdal.I dag bor hun alene og kan knapt overkomme alt stell og vedlikehold. - Det er en hel jobb å holde rosene fri for lus. Jeg bruker Zalo, betror hun.Etter hvert ble det mindre fjøsstell og mer juss på Sigrid Stray. I 1923 var hun byfogdfullmektig i Arendal. Hun tok advokaturen i 1929 og praktiserte som sakfører i Arendal, fra 1934 som deltaker i firmaet Stray & Stray. Hun ble benyttet som forsvarer i flere krigsrettssaker, blant annet den første krigsrettssaken på Sørlandet.Det er grunn til å tro at Hamsun valgte Sigrid Stray på grunn av hennes nøkterne analyse og sunne dømmekraft.- De hadde respekt for hverandre, kommenterer Stray Ryssdal. På spørsmål om hun synes det er rimelig at det reises et minnesmerke over Knut Hamsun i Grimstad, svarer hun:- Det er mer nærliggende å minnes ham i Grimstad enn på Hammarøy. Han var en stor dikter som fortjente den støtten min mor gav ham, sier hun.I morgen uttaler hun og søsteren seg for åpen mikrofon i Arendal Rådhus.terje.eriksen@fedrelandsvennen.no