I oktober for 35 år siden stilte Gras-gruppen ut plastkondomer og klosettskål i Christianssands Kunstforening. De unge radikale kunstnerne lagde også happening i styrerommet i Christianssands Sparebank og okkuperte Domkirken.
Kristiansand stod på ende noen oktoberdager da Willibald Storn & co. stilte ut sin kritiske kunst. Det førte til etterkrigstidens største sørlandske kunstdebatt som senere er kalt «det store kunstslaget». Christianssands Tidende skrev at utstillingen var «et mentalt kloakkutslipp» og at kunsten er «fritt marked for hvem som helst». I avisspaltene ble det slått fast at utstillingen ikke var egnet for den oppvoksne slekt. De unge måtte spares for nedbrytende besøk i Kunstforeningen. Andre etterlyste lovverk mot kunstforsøpling.
Gras-gruppen var opprørsk og politisk aktiv, og brukte kunsten agitatorisk i kampen mot Vietnamkrigen, kapitalismen og det borgerlige kunstsyn. Ikke minst det siste stod på dagsorden da Gras gjesten stiftsstaden i 1969. Over inngangen til kunstforeningen hang ordene fra den amerikanske kunstneren Claus Oldenburg: «Jeg er for en kunst som gjør noe annet enn å sitte på ræva i et museum». Inne i utstillingslokalene møtte publikum et slags kaos i beste 68-stil: En hvit skjorte, håndvasker og annet som skulle uttrykke noe om kunsten kår i et senkapitalistisk samfunn. Digre plastkondomer vaiet under taket og midt på golvet stod en klosettskål, omkranset av askebegre og skrot. Dessuten hadde Storn innredet sitt eget lille «Barnas Hjørne».
Den avantgardistiske kunstgruppen gikk på Markens og delte ut kronestykker. I styrerommet i Christianssands Sparebank holdt Storn pressekonferanse mens han drakk øl og spiste fiskesuppe. Det var en seanse byens skriverlaug sent vil glemme. Var domkirken det verste? Det verserer ulike versjoner av historien, den snilleste er slik: Kunstnerne fikk stukket kirkenøkkelen i hånden av en tilfeldig beundrer. Sammen med en stor tilhengerskare inntok de helligdommen. Det er blitt fortalt at den spontane kirkeokkupasjonen skjedde til vakkert fløytespill — inntil lovens håndhevere kom og ryddet kirkerommet.
Slik endte det store kunstslaget i 1969.