King Kong er en nå nærmest ikonisk historie om en åtte meter høy gorilla (13 meter høy i 1933) som blir fanget av et filmteam på en mystisk øy, brakt til New York og vist fram. Så rømmer dyret, og en storstilt og panikkartet jakt innledes i storbyen.
Men like mye er dette en selsom og faktisk rørende form for «love story»: King Kong forelsker seg i en ung, blond skuespiller, (australske Naomi Watts). Denne Peter Jackson-utgaven av «King Kong» er en muskuløs og spektakulær overdådighet — en effektenes storfest!
Filmen er ingen ren kopi av 1933-utgaven. Den er temmelig nøyaktig dobbelt så lang (tre timer), og den sprenger alle den første filmens grenser, både i manusstruktur og i form av teknokratisk sirkus. Og siden vi er ved sirkus: Mange scener føles som sirkusnumre - de menneskelige uttrykkene er grimasene, bevegelsene er nær det koreograferte, de er en form for bevegelighet i stil med actiontegneseriers estetikk. Og nær alle verbale uttrykk har utropstegn.
Men 2005-utgaven av «King Kong» er for lang, og det er for mye av visse elementer. Møtet med de mange agressive «Jurassic Park»-øglene på øya er like ved å være en avsporing av «King Kong»-temaet.
Og bemerk, dette er ikke en film beregnet på et hengivent «Ringenes Herre»-publikum, selv om Peter Jackson er bak regispakene. Den har helt andre siktemål, en helt annen dimensjon. Dette er, for øyeblikket verdens største popcorn-film!
King Kong
USA 2005
Regi: Peter Jackson
Manus: Peter Jackson, Fran Walsh, Philippa Boyens
Musikk: James Newton Howard
Skuespillere: Naomi Watts, Jack Black, Adrien Brody