BOK: Ansikt til ansikt
Forfatter: Gunnar Staalesen
Kriminalroman
Forlag: Gyldendal
Varg Veum i velkjent driv.
Kanskje for velkjent?
Denne gangen sitter det en død mann på Veums venteværelse — og det allerede i første setning. Siden blir det naturligvis flere dødsfall, mye reising gjennom meget høstlig vestlandsnatur, mange spor som antyder en bestemt løsning på mysteriet - men som tradisjonen tro viser seg å være blindspor.
Årets bok er henlagt til tidlig på 1990-tallet, og Veum må grave seg om lag 20 år tilbake for å oppklare hva som skjedde i et den gang ungt AKP (m-l)-miljø i Bergen. I dette studentkollektivet var man alltid redd for at noen tystet til overvåkingspolitiet. Dessuten var det en del sjalusi når noen fant seg andre kjærester. Etter 20 år er flere av dem i ulike maktposisjoner i samfunnet.
Vår mann Veum er ikke like sleivete i replikken som tidligere, men innsatsviljen er fremdeles upåklagelig. Forfatter Staalesen lar som vanlig sin helt skrive i jeg-form, men denne gangen inntreffer noen underlige skrivetekniske grep. Vi får ikke bare vite hva Veums samtalepartner sier, men plutselig også hva vedkommende tenker. Det virker noe sært og unødvendig.
Men mysteriet løses iallfall til leserens største tilfredshet, alle brikker faller selvfølgelig på plass, akkurat slik vi forventer det i en Veum-fortelling.
Kanskje skal vi rope et aldri så lite varsku her - for dette er nesten for mye som forventet. Vi savner rett og slett den store overraskelsen.
Svein Harald Moe