Mens "Kick-Ass" var et overraskende stykke deilig popkunst , er dessverre oppfølgeren "Kick-Ass 2" forutsigbar og kjedelig, med unntak av noen få, korte lysglimt.
Kick-Ass (Aaron Taylor-Johnson) har lagt superheltdrakten på hyllen og sitter stort sett i sofaen og ser på tv. Her får han se at han har inspirert mange andre "vanlige" folk til å kle seg ut som superhelter og ta til gatene for å bekjempe kriminalitet.
Superhelten i ham roper etter hvert for høyt , og etter intensiv trening hos Hit Girl (Cloë Grace Moretz), som har finpusset sine morderiske talenter ytterligere siden den første filmen, er han i full sving igjen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Hit Girl bruker all sin tid på å være superhelt og vet lite om å være tenåringsjente, og kjemper kriminalitet mens hun egentlig skal være på skolen. Da dette oppdages av hennes verge, tvinges hun til å gi opp sitt hardt sparkende alter ego. I alle fall for en stund.
I mellomtiden blir Kick-Ass en del av amatørsuperheltgruppen Justice Forever , som ledes av Colonel Stars and Stripes (Jim Carrey).
Carreys rollefigur er for øvrig ett av de få lysglimtene , men rammene rundt fungerer så dårlig at han aldri helt kommer til sin rett.
Og det er filmens hovedproblem. Hver for seg er det mange kule elementer, som Hit Girls (Cloë Grace Moretz) actionfylte slåsscener, men filmen mangler flyt og balanse mellom det bisarre og det morsomme, det ekstremt voldelige og det plutselig veldig alvorlige. Denne balansekunsten, som ble utført med glans i eneren med Matthew Vaughn i regissørstolen, blir bare rot under Jeff Wadlows ledelse.
Altså, noen store øyeblikk av Jim Carrey , et par kule slåsscener, en eller to morsomme sekvenser, men totalt sett en skuffende oppfølger.