KRISTIANSAND: — Kristiansand lå på et høyt nivå når det gjaldt musikk på 1800-tallet. Hvem sørget for den stigningen? Det var ikke byens folk. Det var besøkende musikerne som lærte oss hva som var mulig i musikkens verden, sier Frank Høgberg.

I tre år har mikrofilmapparatet duret i tredje etasje på Kristiansand Folkebibliotek. Gjennom mikrofilmruller av kristiansandsaviser så han hvordan kulturlivet var i byen. Etter å ha gått gjennom 300 årganger gir han nå ut oppslagsverket "Til glede for byen", om konsertvirksomheten i Kristiansand fra 1780 til 1900. — Det er et kapittel i norsk musikkhistorie som ikke har blitt skrevet. Så vidt jeg vet, har ingen andre norske byer dokumentert sin musikkhistorie over et såpass langt tidsrom på denne måten, sier han.

Vaktmester grep inn

— Av utenlandske pianister, var trolig Maria Teresa Carreño det største navnet. I hjemlandet Venezuela var hun med å bygge opp et musikalsk utdanningssystem. Hun tok med seg sitt eget flygel, og kom med båt til Kristiansand. I havna hentet de det med hest og kjerre, til konsertstedet. To dager etter hennes konsert, måtte en annen pianist ta til takke med pianoet som var til rådighet. Da klagde anmelderne på kvaliteten på instrumentet. De hadde fått smaken på noe annet – de hadde sett betydningen av et godt instrument.

— Jeg ble veldig overrasket da jeg først leste dette. Men det er mange slike historier, forteller Høgberg.

Hvem kom til Kristiansand for å gi konserter? Hva slags utdannelse hadde de? Hvilke nye impulser kunne de gi byen? Dette prøver han å gi svar på i boka, hvor han har registrert 1200 konserter.

— Fra 1875 til 1900 var Ekserserhuset det mest brukte konserthuset i Kristiansand. Hit kom over tusen mennesker på konsert, sier Høgberg.

— Var det plass til så mange?

— Nei, nei! Vaktmesteren tok grep etter hvert, og tillot bare 700-800 publikummere her, men da klagde folk. Akustisk sett var dette et greit konsertsted. Men det var ikke toalett eller garderobe, og det ble grusomt kaldt her om vinteren. Samtidig var dette et sted alle kunne gå, et sted hvor klasseskillet opphørte. Her kunne alle møtes, sier han.

Vil lære opp kristiansandere

I avisene fra 1790 er annonser om salg av musikkinstrumenter det nærmeste man kommer et hint om kulturliv i byen. Annonseringer ble heller hengt opp på plakater rundt om i byen. Det endret seg på 1800-tallet. Da omtalte avisene flere omreisende musikere som kom til byen. Innimellom kom toppfolk fra både Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Belgia.

Hvis det økonomiske faller på plass, ønsker han å skrive en bok om konsertvirksomheten i Kristiansand fra 1945 til 1980. For å lære kristiansandere mer om sin egen historie.

— Man lærer ofte om historiske og økonomiske forhold, men lite om kunsten og musikken som har vært. Jeg håper det fører til større interesse for byens kulturhistorie, og at forskere nå vil se nærmere på andre sider av byens musikkliv, sier Høgberg.