"Kompani Orheim" skrur seg omkring tenåringen Jarle Orheim. Senere skal han ta morens navn, Klepp, det er under dét navnet vi har møtt ham i to tidligere filmer basert på Tore Renbergs romaner.
"Kompani Orheim" dreier seg, dypest sett, om å orientere seg, finne et balansepunkt og vokse til et selvstendig individ i en dysfunksjonell familie. Det dysfunksjonelle oppstår ved farens umodenhet, hans manglende evne til å takle både seg selv og en familiehverdag. Han søker trøst i alkohol og i heltedyrking av krigens Kompani Linge og sabotørgjengen ved Vemork i Rjukan. Når faren har sine alkoholiske stunder, blir moren spottet og slått. Hun tier og unnskylder sin mann, lenge...
Jarle lever, på grunn av farens oppførsel, i en tilstand av mental klaustrofobi. Han gjennomgår tilstander av forvirring, fortvilelse, sinne, opprør, oppbrudd. Samtidig er han en våken og engasjert ungdom, hans engasjement utkrystalliserer seg i sosialisme og i arbeid mot rasisme. Samtidig pågår den hormonoperaen i ham, som alle som har vært gjennom tenårenes fysiske og mentale inferno, vet hva er.
Både Jarle som menneskebarn og som en tredjepart i en dysfunksjonell familie, tegnes i "Kompani Orheim" ukunstlet, med stor klarhet. Handlingsstrukturen er nøye og balansert utmålt. Det bildemessige er vevd presist og bevisst sammen med det handlingsmessige, rytmen er rolig. Et tredje element er musikken, den ligger som hud på muskler. En våger å sammenlikne regissør/manusforfatter Arild Andresen med en dyktig tannlege: Han snakker lett og flytende, samtidig som han borer dypt.
Arild Andresens må også besitte en betydelig evne som personinstruktør. Skuespillerne, først og fremst Vebjørn Enger som tenåringen Jarle og Kristoffer Joner som faren, leverer forståelsesfulle og nyanserte tolkninger.
Regissør/manusforfatter Arild Andresen, opprinnelig fra Kristiansand, har tidligere gjort seg bemerket med tv-episoder og med den lydhøre og friske barnefilmen "Keeper'n til Liverpool". Vi forstår meget godt hvorfor han tidligere i år med "Kompani Orheim" vant prisen for beste nordiske film under den internasjonale filmfestivalen i Gøteborg.Se den!