Nik Kershaw hadde stor suksess på 80-tallet med sine synthpop-hits”The Riddle”, ”I Won’t Let The Sun Go Down On Me” og ”Wouldn’t It Be Good”. Menselv om publikum mistet interesse på 90-tallet, har han fortsatt å gi ut albumjevnlig. I høst kom han ut med sitt åttende album ”Ei8th”. Han har også jobbetmed artister som blant annet Elton John, Bonnie Tyler, Tony Banks og ImogenHeap.
Konserten starter med låta ”TheseTears” fra hans nyeste album, men det tar ikke lang tid før 80-tallssynthen tarover lydbildet med låta ”Dancing Girls”. Stemningen blant publikum er ikke heltpå topp, og det er glissent foran scenen. Det viser seg at store deler avpublikum kun har kommet på konserten for å høre de fire mest kjente låtene tilKershaw. Resten av tiden bruker de til å prate med hverandre. Ikke at dettekommer som et sjokk for de som har vært ute på konsert i Kristiansand før, mendet fortsetter å være hinsides irriterende.
De fire sangene det er snakk om,er selvfølgelig "The Riddler”, ”The One and Only”, ”Wouldn’t it Be Good”og ”I Won’t Let The Sun Go Down On Me”.Fremførelsen av førstnevnte ernoe skuffende, men publikum hyler i ekstase over kveldens første hit. Denganske så merkelige sangen er vanskelig å få til å fenge i en live-setting, ogdet blir noen små-sure toner her og der. Sistnevnte skaper en fantastiskstemning, og med en groovy slappbass pumpende gjennom kroppen, er det bare ånyte musikken og synge med.
Bandet Kershaw har med seg ikveld er en knippe dyktige freelancemusikere, så det låter samspilt og proft.Frontmannen selv viser også at han er en dyktig musiker, og lirer av seg noengitarsoloer her og der. Stemmen hans er fortsatt av den karakteristiske nasale,men den har tapt seg litt de siste åra. Han har tross alt blitt en del eldresiden sin storhetstid på 80-tallet.
Det er kanskje ikke så rart atpublikum ikke fengsles av hele konserten. Det var kun på de mest kjente sangeneat bandet gav mer energi og faktisk viste at de har lyst til å stå på en scene.Mest sannsynlig ble de preget av et lite energifullt publikum, og resultatetble en helt grei gjennomført konsert. Selv om det var flere av de nye låtene tilKershaw som var av de beste, ble de ødelagt av et frekt publikum. Men hva gjørvel det, når publikum fikk de fire låtene de var ute etter og er fornøyd meddet? Hvem bryr seg vel om musikerne?