Som alle forstår , er dette en film som bygger på reelle fakta: Amerikanernes jakt på terroristen Osama Bin Laden. En jakt som strakte seg over ti år og to amerikanske presidentperioder. Ikke bare var CIA involvert, det var en sak som faktisk opptok en hel verden: Hvor er Osama Bin laden? Er han død? Hvis han lever, hvorfor klarer ingen å oppspore og likvidere ham?
Denne jakten er gitt form av en fiksjonsthriller, selv om enhver publikummer vet at mye her er naken sannhet. Fokus er fra nær det første minutt av filmen – den varer i 2 timer og 37 minutter – på en fersk CIA-agent kalt Maya. Den åpner med torturering av fanger som har hatt nær tilknytning til Al Qaida og 11. september-angrepet i New York 2001. Deretter, bit for bit, med nye spor, frustrasjoner, blindspor, nitid etterforskning, likvideringer, eksplosjoner og til sist det store gjennombruddet: Funnet av huset hvor Osama bin Laden bodde sammen med sine medhjelpere, sine kvinner og sine barn. Huset lå i en forstad i Pakistan. Et team fra US Navy Seal angrep huset og likviderte Osama bin Laden. Og verden har vel ikke jublet så mye over et dødsfall som da den fikk høre nyheten. Det er jo verdt en liten refleksjon, akkurat dét.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Som berørt , filmen er bygd opp som en spenningsthriller. Hele tiden er det en vibrerende spenning i bunn, oppå den åpnes, halvlukkes og lukkes selve handlingen. For så å åpnes igjen. Ikke saken i seg selv, den er åpen hele tiden, men selve handlingen. Den er avhengig av nye spor, nye opplysninger, nye lys for å stige og for å utvide seg. Og bemerk: Filmen er ingen polert, glitrende Hollywood-gjengivelse av denne 10-årsoperasjonen, den føles ram og realistisk, iblant er den fysisk vond å se på.
Selv om en vet hvordan det hele endte, er dette meget spennende. Både pulserende, fysisk spennende, med også dét å se og høre Maya og hennes team i henhold til løgn og sannhet, til lys og skygge.
Interessant er det å oppleve karakteren Maya fra første gang hun næropplever en tortur og føler seg uvel, via hennes utvikling som CIA-agent, en utvikling der hun kanskje mister litt av sin medmenneskelighet og får et lite element av det fanatiske over seg, til operasjonen er vellykket og hun åpner seg og griner. Men hun griner bare for seg selv. Og der og da, i de siste bilder, er hun nær ved å bli en moderne utgave av den heltemodige cowboy som rir ensom inn i solnedgangen. Den siste etappen fungerer overdådig godt på filmlerretet, men den svekker filmens helhet.
Enkelte scener i begynnelsen er som lærekapitler i tortur, i så måte applauderer vi 15-årsgrensen.
Jessica Chastains ("The Help", "Lawless" m.fl.) tolkning av Maya viser både hennes utvikling og generelle kraft med disiplinerte midler. Hun er velfortjent nominert til Oscar for rollen. Filmen er også Oscar-nominert for Beste film, Beste manus, Beste lyd og Beste klipping. Filmens regissør. Kathryn Bigelow, mottok Oscar-pris for få år siden for krigsfilmen "The Hurt Locker".