Det har vært stille både fra Jeff Lynne (64) og hans ELO lenge nå. Godt å ham tilbake.Det Lynne gjør her, på sitt første soloalbum siden "Armchair Theatre" fra 1990, er å levere versjoner av låter som betydde mye for ham i hans ungdom. Det betyr at vi er på tidlig 60-tall, og låter vi kjenner fra artister som Chuck Berry, The Everly Borthers og Roy Orbison.
Det fine er at mannen fra Birmingham legger sitt lett gjenkjennelige lydteppe over låtene, slik at de på mange måter høres nye ut. Jeff Lynne spiller for øvrig alt selv unntatt stryk.
Dette er ikke musikk man hopper i taket av, men som er en god venn mens man vasker gulvet eller gjør andre trivielle ting. For Jeff Lynne sin storhetstid er selvsagt over, men her minner han oss i alle fall på hvilken smart og dyktig studiomusiker han er.