Nå er det på tide at resten av landet får med seg det Stein Roger Sordal holder på med. Her er han tilbake med et album fylt av velklingende og flott pop med en eim av rock og country.
Allerede på åpneren skaper Sordal den gode stemningen med den lett slentrende og fengende "Ride on". Kanskje ikke så veldig originalt eller så spesielt, men det gjør godt å høre på. Med den tredje låten får vi nok et høydepunkt. "My Island" er sterkt sangskriveri. Anne Marie Almedal er vokalgjest, og Trond Breen og Kjell Sørgaard spiller hver sin gitarsolo. Autentisk og sterkt.
Dette er spilt musikk. Ekte gjort. Levende og organisk. Sordal er et bandprosjekt, men stilmessig et godt stykke unna det hovedpersonen selv gjorde i kraftpopbandet Angels Motel. Her er det hele mer dempet, og musikken glir ofte over til det vi kaller roots og americana. Det bare viser hvor allsidig og omfangsrik Stein Roger Sordal er i sitt artisteri og sangskriveri.
De faste musikerne er Bjarne Severinsen (bass), Kenneth Silden (tangenter), Tommy Jacksonville (trommer) og Michael Aadal (gitar). Alt låter tight og tiltalende uansett hva de prøver seg på. Også når Sordal går country på låten "Heartache Lane", eller når denne fargerike musikkpakken på 38 minutter avsluttes med den såre og rolige "Foul Play".Vi får kose oss med "Pale Horse Waiting" til Stein Roger Sordal gjør sitt neste sprell. Hva det blir, er ikke godt å vite. Kanskje vet han det ikke selv heller. Store artister går gjerne fra det ene til det andre. Det er bevegelsene til denne sterke sangeren og sangskriveren fra Kristiansand et godt bevis på.