ROMAN

Forfatter: John Hart

Forlag: Font

Oversetter: Christian Rugstad

Det som gjør «Ved elven» ekstra god, er at den er mer enn en krim. Den handler også om dype menneskelige behov, som tilhørighet og behov for soning og tilgivelse. Boka er på et nivå en hardbarket spenningsroman, men er samtidig en dyptloddende psykologisk roman.

Den handler om den amerikanske sørstatsgutten Adam Chase som ble utstøtt fra familien da han ble frikjent for et mord der hovedvitnet mot ham var hans egen stemor. Fem år senere drar han hjem igjen til North Carolina, full av lengsel etter å høre til i sitt eget landskap og med folkene han føler seg som del av.

Boka er gjennomsyret av en tøff, maskulin omgangstone der problemer gjerne løses med vold heller enn lange samtaler. Men vi opplever volden som uttrykk for desperasjon og fortvilet håpløshet mer enn vold for dens egen skyld. Det blir et par drap til, samt et overfall og et selvmord. Melodramatisk, kalte New Yorks anmelder boka.

Jo da, den er spekket med drama, og den balanserer på en knivsegg. Likevel mener jeg den faller ned på riktig side. Beskrivelsene er troverdige og den overraskende løsningen likeså.

For denne boka fikk John Hart sin andre Edgarpris i 2010, som er krimsjangerens Oscar. Hart hoppet av som advokat for å bli krimforfatter da han ble satt til å forsvare en far som innrømmet å ha forgrepet seg på sin datter. Hart har selv opplevd å bli frarøvet sitt barndoms paradis ved den samme elven som han skriver om i boka, og mye av romanen har levende modeller. Kanskje derfor oppleves den som så troverdig.