Roman

Forfatter: Kerstin Ekman

Oversetter: Bodil Engen

Forlag: Aschehoug

Raffinert om moral,

lidenskap og lengsler

Egentlig er jeg bare en gammel krimforfatter, sa Kerstin Ekman i et intervju for noen år siden. Det var vel ganske beskjedent sagt, selv om hun ble kjent som dronningen av intellektuell krim etter «Hendelser ved vann» (1994). Sine egenskaper i så måte har hun nok hatt nytte av under arbeidet med årets bok. Den har sine likheter med krimsjangeren. Vi vet hvem morderen er. Spenningen ligger i om han blir oppdaget.

Ekman tar utgangspunktet i en av forrige århundrets store svenske romaner, «Doktor Glas» (1905) av Hjalmar Söderberg. Hos Söderberg dreper doktoren presten Gregorius som han mener er en dypt amoralsk person. Et mer eller mindre planlagt mord. Ekmans doktor Revinge dreper nærmest i affekt. Han handler når anledningen er der uten noen moralske overveielser. Slik sett har Ekman skapt en morder som er kynisk og moderne. Han reflekterer ikke som doktor Glas over handlingen sin. I ettertid kommer likevel skyggene sigende også over Revinge og leder ham inn i kaos og følelsesmessig sammenbrudd.

Mordets praksis har form av en dagbok fra årene 1905 til 1919. Hovedpersonen, Pontus Revinge, er et ambivalent menneske. Han kommer fra fattige kår og bærer med seg skammen over farens konkurs og gjeldsbyrde. Likevel klarer han å bli lege. Men han må starte på bunnen, som lege for Stockholms mange prostituerte. En ufyselig jobb. Han hater arbeidet og sine pasienter. Han vil fram og opp på den sosiale rangstige. Det klarer han da han får arbeid hos doktor Skade. Familiens vakre 13 år gamle datter Frida vekker sterke følelser hos Revinge. Han ser ikke på sine egne pedofile tilbøyeligheter som noe moralsk klanderverdig. Men når han ser hvordan levemannen Skade fester vellystige blikk på sin stedatter, er saken klar. Revinge tar livet av Skade med kaliumcyanid, gifter seg med hans kone og overtar legepraksisen. Veien til de finere salonger ligger åpen.

Men lykkelig skal Revinge aldri bli.

Mordets praksis er en bok som rommer mye. Først og fremst handler den om menns makt over kvinner, om maktmisbruk, prostitusjon og pedofili. Og så stiller den det store spørsmålet: Er det noen ganger riktig å ta liv? Som alltid imponerer Ekman med sin elegante måte å skrive på. Hun eier et absolutt gehør i måten hun skildrer miljøer og mennesker. Og hvordan hun gestalter deres tilværelse.