Historien om mystiske forsvinninger på øya Floreana utenfor Equador på 1930-tallet, det som er blitt kalt The Galapagos Affair, har fascinert både filmskapere og skribenter. Tittelen Satan came to eden sier sitt. Hjertelege Stein Hoff fra Sørlandet sykehus, han som ror alene over Atlanterhavet, skrev i 1985 boka Drømmen om Galapagos, en ukjent norsk utvandrerhistorie . Den forteller om norske utvandrere som bosatte seg der på 1920— og 30-tallet. Et norsk aksjeselskap ble opprettet i 1923 for å organisere og finansiere norske bosetningsforsøk, og bygget en hermetikkfabrikk i 1924 som ble lagt ned etter et par års drift.

I år er det kommet en spennende nyskriving av historien til den opprinnelige første, tyske bosetteren på øya Floreana, av norske Ida Hegazi Høyer, som i vår ble kåret av Morgenbladet til en av de ti beste norske forfatterne under 35 år.

Hun endrer litt på personsammensetningen og navnene på de opprinnelige bosetterne, og utforsker hvordan de må ha tenkt, levd og overlevd på denne ugjestmilde og den gang ubebodde øya.

Hun lar den tyske legen Dr. Ritter dra dit alene, mens han egentlig dro sammen med sin elskerinne Dore Strauch, som siden skrev bok om den dramatiske historien.

Ida Høyers konsept er å utforske mentalitetsendringene som skjer med mennesker som melder seg ut av sivilisasjonen for å leve i «frihet» og «ekthet», men som likevel nødvendigvis drar med seg sin kulturelle og menneskelige bagasje.

Som i virkeligheten , dukker det etter noen år opp et tysk ektepar som presser seg på Dr. Ritter i hans eneboertilværelse, der han har levd i sameksistens med en gigantisk øgle. Kona er depressiv og lite snakksalig, og føder en gutt med autistiske trekk, som foretrekker taust samvær med den pansrede øglen framfor med menneskene.

Høyer har også med en eksentrisk fransk «baronesse» med elskere på slep som dukker opp for å bygge hotell på stranden, og gir oss sin variant av hvordan disse forsvinner.

I tillegg til denne ubegripelig fascinerende historien, bruker Høyer språklig utydelighet til å skape vaghet, antydninger og glidninger over mot det sanselige og utenom-intellektuelle, der det rasjonelle flyter ut i fornemmelser. Boka er ikke til å legge fra seg.