Elisabeth Corrin Maurus, bedre kjent som Lissie, har blitt en skikkelig norgesvenn. Den amerikanske vokalisten slo an med debutalbumet "Catching a Tiger" fra 2010. Nå er hun ute med oppfølgeralbumet "My Wild West".
Lissie setter i gang konserten med låten "Hero". Dessverre låter det veldig tamt — man får nesten følelsen av at det er et taffelband som står der, og publikum behandler dem som det. Heldigvis tar det seg litt opp, og stemmen til Lissie er like imponerende og rå som vanlig. Hun har stålkontroll hele veien, og det blir selvfølgelig god stemning når hun fremfører låten "When I'm Alone" midtveis i settet. Hiten fra førsteplata sitter godt, og flere i salen begynner å hoppe med.
Bandet hun har med i dag er innleid for Europaturneen og ikke hennes faste band. De fremfører låtene helt greit, men man merker at de mangler eierskap til musikken. Det er lite energi, bandet står mer eller mindre stille og pianisten sitter tafatt på pianokrakken sin. Dette gjør at Lissie selv må stå for showet.
Like etter sangen vandrer bandet av scenen og Lissie annonserer at hun nå går inn i den akustiske delen av settet. Hjertet faller i bakken. Skal den talentfulle artisten oppleve å bli snakket i hjel av et godt beruset publikum? Svaret er dessverre som vanlig, ja. Hovedpersonen selv gjør derimot en strålende fremførelse av låtene "Oh Mississippi" og "Bully" før de igjen er fulltallige på scenen.Dynamikken tar seg opp mot slutten og bandet slipper seg litt mer løs. Det ender i et dynamisk klimaks med gitarsolo, call and response og et fornøyd publikum.
Denne gangen var det en helt annen Lissie vi fikk oppleve. Hun leverte en variert konsert, selv om den godt kunne være litt mer innarbeidet og samspilt med bedre overganger mellom låtene. Men denne dama vet absolutt hvordan man skal rocke!