«Fotoshoot», «Dette er fashion», «Business er business», «På judge», «Flagshipbutikker», «Fashionmekka», «Dette er en gosee», «Ta snapshots», «Modellscout», «Fake», «Let's go», «Sjefseditor», «Challenget», «Rise and shine», «En fashionable Top model-dag», «Det har med crime scene og drug rehab å gjøre», «Du virker veldig approachable».
Disse ordene og uttrykkene er hentet fra fjerde og femte episode av TV3s realityprogram «Top model» og det er programleder Vendela Kirsebom og veileder Jan Thomas Østervold som står bak sitatene.
Spriter opp eller ned?
— Det som slår meg er at det finnes brukbare norske ord for svært mange av frasene «Top model»-vertene benytter. Jeg antar de bevisst velger å anvende engelsk, uttaler Eilov Runnestø, rådgiver for Norsk Språkråd.
Hun tror engelskbruken kommer av at nordmenn tror de spriter opp talen ved å blande norsk og engelsk.
— Men det kommer vel an på øret som hører, legger Runnestø fort til og oppgir at det sier en del om tillitten til sitt eget språk.
Slenger språket rundt seg
Målgruppen til «Top model» er unge kvinner, men blir seerne påvirket av programlederens språkbruk?
— Når 40-åringer bruker engelsk ukritisk og slenger rundt seg med slike uttrykk er det ikke rart at ungdommer tar etter, utbryter Eivor Runnestø.
— I tillegg er motebransjen et miljø mange unge liker å identifisere seg med. Dermed har språket som blir brukt større gjennomslagskraft.
Runnestø hevder at personer som Vendela og Jan Thomas ofte tar til takke med engelsk, fordi de er så inne i vokabularet sitt.
Ikke språkkurs på TV3
TV3 på sin side føler ikke det er deres jobb å drive språkundervisning.
— Nei, det for andre kanaler ta seg av, meddeler Glenn Ø. Støldal, pressesjef i TV3. Han hevder Vendela og Jan Thomas ofte tyr til engelsk ettersom de har jobbet mye i utlandet.
— Det er klart at de blir farga av den internasjonale bransjen, noe «Top model» også handler om.
TV3 har med viten valgt å ikke redigere språkbruken til frontfigurene til programmet.
— Da blir det ikke naturlig, hevder Støldal.