Etter forestillingen ville nesten alle barna bli tatt bilde av sammen med Karius og Baktus. Foto: Torgeir Eikeland
Amalie (2) syntes åpenbart det var litt bøst da livet ble vanskelig for Karius og Baktus. Her er hun på fanget til far Joakim Paus Olsen. Mor Anette Røyland t.v. Foto: Torgeir Eikeland
Baktus-bror ser feilaktig lyst på livet fra jekselbalkongen. Foto: Torgeir Eikeland

— Vi vil ha loff! Vi vil ha loff!

Ennå i 2014 klarer Thorbjørn Egners 65 år gamle tragedie om Karius og Baktus å engasjere og sette skrekk i barna. På scenen ved siden av Kardemomme by i Dyreparken var det lørdag premiere på sommerens nyoppsetning av eventyret. Sammen med Kaptein Sabeltann og Kristian And skal de to tanntrollene alternere som kveldsforestilling ut sommersesongen.

Til premieren kom rundt 150 publikummere, og barna var altså mer enn villige til å hjelpe de små tannterroristene med å rope på loff.

Skurkerollen

Tragedien i fire akter var unnagjort på snaue halvtimen, og det er Kristiansands nær sagt høyautoriserte dukkemester Giert Werring som har regien. Her spiller han for første gang sammen med sønnen Henrik Tuxen Valeur Werring, og med seg på scenen hadde de også Tiina Myllykangas. Foruten å produsere de fire dukkene, nemlig henholdsvis glad og trist Karius og Baktus, opptrådte hun også i skurkerollene som tannlege og tannbørste.

— Jeg var veldig spent da jeg skulle vise fram dokkene en måned før forestillingen. Det er jo veldig viktig at de har riktig farge og riktig tekstur sammenlignet med originalene, sier Myllykangas.

Rulle-r

Merkevaren Karius og Baktus er nemlig ikke noe man tuller med, og det er neppe tilfeldig at scenografien på scenen var svært lik den vi finner i den klassiske filmen om de to bakteriene.

Det samme gjelder manus og replikker, og Werrings Karius ruller nøyaktig like hardt på r-ene som rollefiguren i Egners film.

— Det følger ikke bare rettigheter, men også plikter med å sette opp et Thorbjørn Egner-stykke. Vi har veldig respekt for dette, sier Henrik Werring. Bjørn Egner, som er forfatterens sønn, har fulgt forberedelsene nøye, og har gitt sin uforbeholdne velsignelse til stykket slik det er blitt.

Dyp tekst

— Og det forstår jeg veldig godt. Tenk om noen skulle sette opp noe med Baldrian og Musa, sier Giert Werring. Han har som kjent satt opp forestillinger med de nevnte skikkelsene jevnlig siden syttitallet.

— Vi oppdager også stadig nye ting i teksten. Det er noe med ordstillingene og det egnerske språket, sier Giert Werring.

— Men dette er jo en tekst mange nærmest kan på rams. Hva er det som kan være nytt her?

— Stykket handler om mer enn moralisering. Det handler om dagen derpå og straffedom. Det handler om klassiske problemstillinger i livet, sier Giert Werring.

Kødannelse

— Ja. Og siden stoffet er så kjent, er det også en utfordring å legge så mye følelse i den at vi klarer å engasjere barna, slik at de synes det er moro å se hvor uskikkelige Karius og Baktus er, sier Henrik Werring.

Det syntes publikum åpenbart på lørdag, og etter forestillingen tok ensemblet seg ekstra godt av fansen. Etter at Karius og Baktus hadde blitt skyllet like lukt til havs, inviterte de alle barna til å komme og bli fotografert sammen med dukkene. Dette resulterte i femti meter kø.