KRISTIANSAND: Da man ved musikkonservatoriet i Kristiansand skulle finne et navn til konsertsalen i huset, lette man med lys og lykte etter lysende komponistnavn i Kristiansands historie. Der er ikke for mange å ta av. Når ikke det ble Rolf Løvland-salen kan det ha noe med forholdet mellom rytmisk og klassisk linje på konservatoriet å gjøre.Det ble altså Sigurd Lie-salen. Og folk spurte: Hvem var Sigurd Lie.— Han var en stor komponist, sier Hans Magne Græsvold og Terje Mathisen. Sammen har de nå skrevet en liten biografi og redigert utgivelsen av Sigurd Lies omfattende sangproduksjon. Nær 80 romanser, med tekst og noter, utgis i disse dager av Høyskoleforlaget i Kristiansand. Det er en vakker bok, med Harald Sohlbergs «Sommernatt» som illustrasjon på forsiden.- Det bildet valgte vi fordi det er fra samme epoke som Sigurd Lies musikk. Det er nyromantikken det dreier seg om, de siste årene av forrige århundre, forteller de to redaktørene. De er stolte av boken, og synes notebildet er blitt godt slik det er gjengitt i faksimile fra utgivelser. Også noen tidligere ikke utgitte sanger er blitt med.Sigurd Lie levde fra 1871 og døde ung i 1904 av tuberkulose. Han oppnådde stor anerkjennelse og berømmelse i sin levetid. Grieg uttalte seg meget rosende om den unge, lovende komponisten. Og at han ble konsertmester i Harmonien sier jo sitt om fiolinisten. I konsertprogrammer fra samtiden figurerer han svært ofte som akkompagnatør.- Det er høy kvalitet over hans komposisjoner. Blant annet er han en fremragende tekstfortolker, og han må ha kjent samtidens diktning veldig godt. Hans første opus peker framover, og i hele hans produksjon merker vi hans historiske røtter hos Grieg og Schumann, og en sterk inspirasjon fra Wagner. Også impresjonistiske trekk er tydelige av og til, men det er vanskelig å forstå hvor han skulle ha hørt slik musikk, sier Hans Magne Græsvold.- Men han er så ukjent. Hvis du nynner «Der er ingenting i verden så stille som sne» - så nikker mange gjenkjennende. Ellers er han vel fullstendig glemt?- Ja. Og derfor syntes vi det var maktpåliggende å få gjort noe med det.- Og fordi han er en slags kristiansander?- Ja. Riktignok født i Drammen, men han bodde hele sin barndom og oppvekst, fra han var to år gammel, i Kristiansand. Familien bodde flere år i det huset hvor Geheb holder til nå, Markensgate 6. Han gikk i klasse med Vilhelm Krag i gymnaset, og kom til å tonesette en masse dikt av Krag. Som voksen flyttet han riktig nok til Kristiania og senere til Bergen, og han hadde lange studieopphold i Berlin og Leipzig. Men han hadde også i mange år en hybel hos Heinrich Martens i Vestre Strandgate. Martens ble som en slags far for Sigurd Lie. Martens laget sanger, men kunne visstnok ikke noter. Så Sigurd Lie og Eyvind Alnæs skrev dem ned og arrangerte, og så ble de gitt ut, forteller Mathisen.Hans Magne Græsvold skrev i 1961 en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo om Sigurd Lie. Helt siden den gang har han ment at komponisten Lie fortjener langt større oppmerksomhet.- Du vet det var vanskelig for komponistene etter Grieg, de kom liksom i skyggen av ham. Men de har levert musikk som absolutt tåler å bli mer kjent i dag. Sigurd Lie har i tillegg til sangene skrevet 20 mannskorsanger, en Suite for strykeorkester som vi nå arbeider for å få fremført med Kristiansand Kammerorkester. Han har en symfoni og en symfonisk marsj, en Strykekvartett i d-moll og en stor Klaverkvintett som er blitt borte. Den vil jeg nå sette i gang og prøve å få sporet opp, sier Terje Mathisen.- Og så må vi ikke glemme dansene for fiolin og klaver. Den ene av disse er datert i Kristiansand. Det er synd, du, at den gaten som er oppkalt etter ham nesten ikke er noen gate. Hvor mange hus er det? Et par stykker?