KONSERTERRisør KammermusikkfestMidt på dagen i går var det kjempestemning i Risør Rådhus da et ensemble bestående av Artemis-kvartetten sammen med Nils Mortensen på klaver, Jacques Zoon på fløyte og Hans Christian Bræin gjorde Arnold Schönbergs utgave av Johann Strauss Keiservalsen. Wienervals tilpasset et lite kammerensemble, ikke ment som parodi av Schönberg, men kanskje et slags politisk farvel til en tid han opplevde som forgangen? Det ble musikk til å fryde seg over, førsteklasses spill fra et enestående ensemble, og et fyrverkeri en musikkfest verdig. Konserten ble innledet med ekte Wiener-ländler av Joseph Lanner, wienervalsens skaper og far, så folkelig at en følte seg hensatt til forlystelsesparken Prater. Mellom disse to verkene kom så Alban Bergs fire stykker for klaver og klarinett, ved Mortensen og Nicola Jürgensen, et glimt av musikk som fremdeles oppleves som revolusjonerende ny, på tross av at den allerede er gammel på sett og vis. Og så var det Schubert fra den muntre siden, med Sonate i a-moll, Arpeggione, glitrende fremført av Lars Anders Tomter og pianisten Paul Lewis. Sterkt inntrykk gjorde to konserter onsdag kveld. Da var det den opprivende Schubert vi fikk møte, sist ved midnatt når festivalorkestert gjorde Mahlers bearbeidelse av strykekvartetten med tilnavnet Der Tod und das Mädchen, og så tidligere på dagen da Artemis-kvartetten gjorde en sensasjonell fremførelse av Schuberts Strykekvartett i G-dur, D 887. Det ble så sterkt at noen rett og slett sa de ikke orket mer den dagen. Så dypt kan musikken bore i menneskesinnet på Risør Kammermusikkfest. Kveldskonserten var til minne om pianostemmer Sigurd Amundsen som har vært fast ved festivalen i alle år, og som døde sist høst. Det ble en utrolig vakker minnestund, innledet med Leif Ove Andsnes i en Schubert-impromptu, spilt som bare Andsnes kan gjøre det. Vakrere minnetale har knapt noen fått. Emil Otto Syvertsen