Et stort publikum hadde en stor kveld i Domkirken i går. En stor kveld hadde de nok de mange på podiet også, symfoniorkesterets nær 60 musikere, de to flotte solistene og den dyktige dirigenten. Det virket som om trivselen på podiet var stor. Det ble musisert med både kropp og sjel der oppefra, og det var skikkelige godsaker som ble levert fra Kristiansand Symfoniorkester og de eminente gjestene.

Mellom 700 og 800 mennesker var det i kirken, og stort flere hadde det ikke vært plass til, siden kapasiteten var redusert på grunn av det store orkesterets plassbehov.

Det er verd å reflektere over at dette skjer samme kveld som det er 500 mennesker på musikal i teltet på Torvet og 500 mennesker på revy i Agder Teater. Det viser seg altså at når bare et program har appell, eller kunstnerne har appell, ja, så kommer folk, uansett hvor mye annet som foregår samtidig.

Henning Kraggerud og Håvard Gimse er begge to, som det heter i programarket, blant de fremste solister i sitt slag i Skandinavia. Og så får vi de altså begge to på et brett. Og det med et program som er så til de grader et publikumsfrieri at en feinschmecker kunne gå av hengslene. Griegs a-moll-konsert og Tsjaikovskys fiolinkonsert i ett og samme program, dertil toppet med den første Peer Gynt-suiten, også av Grieg, med fire av musikklitteraturens kanskje mest spilte verker: Morgenstemning, Åses død, Anitras dans og I Dovregubbens hall. Det må være lov å kalle dette et sviskeprogram.

Kulturpolitisk ukorrekt er det så det holder. I departementale krav heter det at orkestrene skal spille ny norsk og internasjonal musikk, og de skal ta hensyn til barn og ungdom. Men heldigvis får de også lov til å føre kulturarven videre. Og det var det som skjedde i Domkirken i går.

Kravet til nyskapende repertoar er nok berettiget i byer som har hatt et symfoniorkester i 100 år og vel så det. Men i byer der et slikt orkester er under oppbygging, og enda mer hvor et publikum for slik musikk er under oppbygging, må det være rett og rimelig at det skapes programmer som folk kommer for å høre på. I så måte mener jeg programmet for gårsdagens symfoniorkester-konsert var en fulltreffer. Vi må ha mer av dette i Kristiansand. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det: I denne byen, og i distriktet for den sakens skyld, trenger vi å få høre de store klassiske standardverkene. Jeg er sikker på det var mange i Domkirken i går kveld som hørte a-mollkonserten eller Tsjaikovskys fiolinkonsert «live» for første gang, og da er også dette «ny» musikk — for et nytt publikum.

Så skal jeg forlate musikkpolitikken, og bare si noe om de fantastiske solistene vi hørte i går.

Henning Kraggerud inntar podiet som en romantisk fiolinvirtuos. Han leker seg suverent gjennom musikken i et tett samspill med dirigent og orkester, og han gir av seg selv, vekker følelser i lytterens sinn.

Håvard Gimse er en mester ved klaveret. Han har et suverent grep om både musikken og tangentene, og Griegs a-moll ble servert som det monument den er: Fabelaktig. Til orkesteret: Fri til oss igjen. Vi svarer ja neste gang også.

Emil Otto Syvertsen

KONSERT

Kristiansand Symfoniorkester

Dirigent: Bjarte Engeset

Fiolinsolist: Henning Kraggerud

Klaversolist: Håvard Gimse

Domkirken torsdag kveld