Forventningene til at Daft Punk skulle klare å tangere det renskårne, pulserende og helsyntetiske debutalbumet «Homework» (1997), er med årene blitt små. Men — hurra! - de har klart det. På albumet med «glimt i øyet»-tittelen «Human After All» klarer de igjen å være mer robotaktive enn noen andre på denne siden av Kraftwerk, samtidig som musikken lever. Det er vanskelig å sitte stille til glamrockflørten «Robot Rock», som er bygget rundt digitaliserte gitarriff, eller «The Brainwasher», som starter som Black Sabbaths «Iron Man» og fortsetter som drivende, elektronisk punk. «Steam Rock» har et slemt, sugende og industrielt preg. «Techonologic» er irriterende og elskelig på en gang. «The Prime Time Of Your Life» og «Television Rules The Nation» er intelligent idioti med melodiske gripetak. Daft Punk leker med oss. De driver med absurd og rampete metakultur, men er likevel først og fremst uimotståelig fengende. «Human After All» reduserer forgjengeren, «Discovery», til et uforløst mellomspill. ASBJØRN BAKKE

Smarte roboter

Daft punk

Human After All

EMI