Jo da, det er energi i mengder her, men den farer i alle retninger, uten å trekke med seg lytteren. Til og med Agnete Maria Forfang Kjølsruds vokalgymnastikk føles anmassende i lengden, og selv om produsent Sylvia Massey har kledd bandet i tøff lyd, flater albumet ut — det låter etter hvert som om bandet spiller samme gravemaskinriffet om og om igjen. «101 Ways» er en av de få låtene som skiller seg ut i det som er blitt en energieksplosjon og ikke noe mer. Det er skikkelig synd, jeg ventet en sensasjon og ble bombardert med en låtgrøt som nærmer seg det monotone.
HARALD FOSSBERG
Vilt, men tamt
Animal Alpha
Pheromones
(Racing Junior)