Med en nærgående og delvis finurlig regihånd fanges den rastløse, oppkjeftige og dampende atmosfæren inn på kjøkkenet, koblet sømløst sammen med stemningene i restauranten: Snobberiet, flørten, de lette samtalene, kravene til serveringspersonalet, den rappe imøtekommenheten fra de samme, de kjappe konkurransene ved baren. Og støyen. Noen kaller det siste for livlighet. Men denne skarpe, poengterte innfangingen av et miljø, et treffsted der spising er blitt en form for Broadwayshow, lener seg opp til en historie. En historie om hevn, om familieverdier, om kjærlighet på ulike plan, og om mafiaen. Ikke skal vi her detaljfortelle hva som skjer. Men vi forteller gjerne at denne hektiskheten, ved siden av den rene restaurantrapporten, får fortalt oss kloke biter om familiekjærlighet, respekt for andre og om hevnes søte smak. Og: Vi fremhever Danny Aiello som restauranteier som i løpet av en kveld gir opp et livsverk og overbringer det til sine sønner, samtidig som han smaker hevnens rett. Og hevnen, husker du, er en rett som smaker best når den servers kald{hellip}Knut HoltDinner Rush.USA 2000. Regi: Bob Giraldi. Manus: Rick Shaugnessy. Brian S. Kalata. Skuespillere: Danny Aiello. Edoardo Ballerini. Vivian Wu. Summer Phoenix. Kirk Acevedo. Polly Draper.