«Jeg beskrev hvordan jeg hadde funnet en beretning som var satt sammen av tilsynelatende uforenlige fragmenter, en beretning som jeg først trodde måtte bestå av løgner og fabler, men som jeg etter hvert forsto var versjoner. Den samme melodien om og om igjen, men med forskjellige harmoniseringer, forskjellige tempi, forskjellig instrumentering», skriver Erik Honoré mot romanens avslutning.

Og har dermed gitt en slags beskrivelse av sin egen roman Kaprersanger, nylig utkommet på Gyldendal. Det er forfatterens tredje. Han debuterte i 2002 med Orakelveggen. I 2003 kom Ubåten på Nørholm. Denne tredje kommer ut samtidig med en cd-plate, Hijacker's Songs (Kaprersanger), der forfatteren sammen med sin samboer Greta Aagre gir en slags musikalsk kommentar til romanen under duo-navnet Elsewhere.

Det er mye musikk i romanen. Derfor også litt musikk i denne tittelen, altså Divertimento, som i klassisk musikkterminologi betyr et stykke, gjerne i flere satser, blott til lyst.

På side 62 dukker til og med duoen Elsewhere opp med en innspilling av Gloomy Sunday, den mystiske og myteomspunne jazzlåten som — ifølge mytene - har drevet hundrevis av mennesker til selvmord. Låten er komponert av ungarske Rezso Seress i 1932 og mest kjent i Billie Holidays tolkning: «Denne versjonen er faktisk helt ok, David. De har sløyfet det pinglete tredjepartiet, og det fortjener de respekt for. ({hellip}) Resten av cd-en er også bra. Til å være norsk».

Egenprodusert cd anmeldt i egen bok av bokens figur Kay Rasmussen (nesten navnebror til forfatterens musikerkollega, trommisen Kay Rune Rasmussen i Velvet Belly, forresten), «det eneste mennesket i verden jeg spør om musikk, han er den eneste som tør utfordre meg i rock- og pop-utgaven av Trivial Pursuit».

Slik opplever jeg denne romanen, som artig og ganske underholdende lesning. Fiks. Men verken historien eller tematikken engasjerer meg særlig dypt. Jeg leser om en forhenværende musikkjournalist, David Remer, som er ansatt i et legemiddelfirma, Scandic Pharma, der han blant annet har til oppgave å utforme den skriftlige informasjonen til legemidlene.

Han oppdager helt i begynnelsen av boken at en kvinne han har hatt et kortvarig forhold til, Lisa Seress (sammen navn som virkelighetens komponist Seress), har tatt sitt eget liv, og han bestemmer seg for å finne ut mer om henne. Hennes skjebne knyttes til mytene omkring «selvmordssangen» Gloomy Sunday.

Under etterforskningen omkring Lisa (ja, og moren heter for sikkerhets skyld Mona, og bestemoren Oma, familienavnet Seress er det samme som han het som komponerte Gloomy Sunday i 1932) møter han en rekke menn, ikke minst to som har hatt masse sex med Lisa omtrent samtidig med at David var kjæreste med henne, men David oppnådde aldri annet enn et platonsk forhold.

Koplingen til en flykapring i Israel blir ganske spesiell, litt sær, synes jeg. David opplever den på tv og knytter, i sitt tyroksin-oppspilte hode, en forbindelse mellom en norsk kvinne som er sammen med den palestinske kapreren og Lisa. Hva den norske kvinnen og kapreren synger mens de blir sprengt i luften er en gåte, men vi aner jo at det er Gloomy Sunday.

Det hele er en pussig historie, ganske innviklet og med litt for mange tråder. Romanen sier blant annet noe om musikkens mulige innvirkning på menneskesinnet. Språket er til dels både spenstig og inspirerende, men bikker av og til over og blir noen hakk for fantasifullt: «Knasingen av sukkeret lød som å løpe i tunge støvler over usikker is».

Emil Otto Syvertsen

BOK

Kaprersanger

Roman

Forfatter: Erik Honoré

Forlag: Gyldendal