KRISTIANSAND: — Dette blir stort. Vi har fått en del veldig store navn, sier fiolinprofessor Jan Bjøranger. Han blåser ikke i basun, slår heller en lykkelig trille på sin fiolin. I all stillhet går han hen og påfører Kristiansand en ny festival som er i ferd med å få enorme dimensjoner. Han arrangerte Kongensgatas Akademi for første gang i fjor høst, og nå er han i gang med et mye større opplegg for kommende høst. - Jeg får helt utrolig respons på mine henvendelser, både fra kunstnere og fra de som støtter oss. Det er ikke 100 prosent bekreftet, men sannsynligvis kommer den berømte skotske komponisten James MacMillan. Han er helt i verdenstoppen i dag. Vi skal fremføre hans «Seven last words from the cross». Vi får hit en utrolig fin fiolinist som heter Janine Jansen. Hun spiller med alle de største orkestrene i verden og er eksklusiv på Decca, bare det sier jo sitt. Hun spiller like strøkent som Hillary Hahn, bare at hun er mer menneskelig, sier han. Fem pianister
— Fem store pianister kommer. I tillegg til Leif Ove er det svenskfødte Peter Jablonski, Alexander Markovitch, Enrico Pace og vår egen Håvard Gimse. Vi får tilbake den danske pianotrioen Trio con Brio som var her i fjor. Fra Berlin kommer den svenskfødte fiolinisten, professor Ulf Wallin. Lars Anders Tomter kommer med sin bratsj, det samme gjør den russiske dirigenten og bratsjisten Daniel Raiskin. Cellistene Thorleif Thedéen fra Sverige og Borislav Strulev fra Russland kommer, gitaristen Göran Söllscher, fløytisten Dan Laurin var her i fjor og kommer igjen i år, oboisten Bernhard Heinrichs er kjent for mange fra sine mange besøk i Risør, og så kommer i år som i fjor fagottisten Martin Kuuskman. Her er noen navn som ikke sier publikum i Kristiansand så mye, foreløpig kanskje, men dette er musikere helt i eliten i europeisk sammenheng, lover Jan Bjøranger. En ukes festival
De skal være i Kristiansand en uke, fra lørdag 15. oktober til og med søndag 23. Konserter skal det være i Grim kirke, Domkirken, Lund kirke, Søm kirke og Vågsbygd kirke, i Sigurd Lie-salen i Musikkens hus, på Kunstmuseet og i Bryggekapellet til Kirkens Bymisjon. Og sannsynligvis i år, som i fjor, en gudstjeneste i fengselet. - Kongensgatas Akademi skal være synlig på steder som en ikke venter det. Og alle arrangementer er åpne for publikum. Hvis noen har lyst til å sitte fire timer på mesterklasse for å se hvordan en ung fiolinist lærer å flytte fingeren riktig herfra og dertil innenfor to millimeter, ja, så er døren åpen, forteller Bjøranger ivrig. Hver kveld skal det være klubb på Hotell Norge som er festivalhotell og hovedsponsor. - Og vi skal ut i distriktet. Vi sikter på å etablere Kongensgatas Akademi som en stiftelse som kan virke gjennom hele året. Nettverk og nettverksbygging er like viktig som festivalen. Gjennom Kongensgatas Akademi kan landsdelen tilføres og opprette kontakter med kunstnere som ellers aldri ville ha kommet her. - Og musikerne kommer nærmest på dugnadsbasis?- Ja. De kommer fordi de ser poenget med dette arrangementet. Vi skal skape et nytt publikum, og vi går sammen om å oppleve. De kunstnerne som kommer her tar ikke seg selv så høytidelig. Men de tar kunsten desto mer høytidelig, sier han. Tid som tema
Jan Bjøranger har i flere år arrangert en stor musikkfestival i Umeå i Sverige. Her, som der, vil han at festivalen skal ha et tema som angår folks hverdagsliv. - Tema for oss i Kongensgatas Akademi er «Tid». For meg er dette et humanistisk prosjekt. Tiden går, og vi eldes. Å eldes er noe truende i dag. Vi forbinder alderdom med forringelse og nedverdigelse. Vi er redd for å bli gammel fordi vi er redd for ikke å bli elsket. Her spiller kunsten mer og mer en rolle. Alt som går på fordypning tar tid. Mens vi fordyper oss, eldes vi. Det er en vanvittig konflikt i dette, og det er derfor vi er så opptatt av alt det som går fort, det kjappe, det ukompliserte, det kommersielle. Redde sjelen
— Den klassiske musikken tar lang tid. Dette vil vi belyse. All sansing krever tid. Den kommersielle kulturens ytringsformer går alltid ved siden av noe annet. De kunstneriske uttrykksformer krever full oppmerksomhet. Det ligger en mulighet til å redde noe av sjelen sin ved å være med på å kjempe for at dette skal overleve. I kunsten kan vi oppleve at vi er del av noe som er større enn oss selv, sier humanisten Jan Bjøranger.