E-strengen dirrer i bakgrunnen. Med gitaren i den ene hånden, og telefonen i den andre skifter han gitarstrenger.

— Og sånn går "no dagan", sier Stein Torleif Bjella på telefon fra hotellrommet i Oslo.

Ler i skjegget.

Mannen som blir kalt «de tause menns talsmann» klunker på gitaren. Etter albumene "Heidersmenn" og "Vonde visu" kom suksessen. Plutselig kan han leve av musikken. I kveld står han på Kick Scene i Kristiansand, med nye låter som "Mayhem heime" og "Rottu i hjarta".

Melankoli om livet

Selv lover han mer melankoli.

— Ja, selvsagt. Men melankoli er et slitt uttrykk, synes jeg, det høres så profesjonelt ut. Det er jo bare det at jeg kjenner på følelsene, livet, og prøver å sette ord på det. Hvis man utvikler et bra presisjonsnivå på hva man føler og hva man liker å høre, så må det jo bli bra. Jeg gleder meg mest over suksessen, altså. Suksessen er ikke ubehagelig, tvert i mot, det er fantastisk å ha suksess. Jeg har et strålende liv som musiker akkurat nå, sier Bjella.

Fikk Prøysen-prisen

— Noen kunstnere mener man jobber bedre når man har det kjipt?

— He-he, ja. Men det kan bli skikkelig ræva da også, sier han.

Tidligere i år fikk han Prøysenprisen for sin formidlingsevne. "Årets vinner har mye på hjertet, og han makter å formidle det til andre hjerter på en nær og troverdig måte", forklarte juryen. For han får stadig høre at låtene betyr noe for folk. På Facebook-siden hans skriver fansen: "Låtene dine går rett i hjertet". Og "Takk for din gjenerobring av den verdige melankoli".

— Det er jo.. Ja. Det får meg til å føle at jeg driver med noe som er litt viktig for andre enn meg selv også. Tekstene er en veldig privat greie, og jeg hadde betenkeligheter da jeg skrev dem. Men at andre kan kjenne seg igjen i tekstene mine, det er en utrolig opplevelse. Det er med på at jeg fortsetter med musikken, det. Det blir jo tungt uten publikum, sier han.

Redd for å gi ut skit

Fra å spille på mindre scener, har Stein Torleif Bjella spilt på et utsolgt Rockefeller. Foran mange tusen på Øya-festivalen. Han hylles av kritikere. Selger plater. Og nå er han godt i gang med tredjeplata. Både den første og andre ble hyllet av anmelderne. Han ble nominert til Spellemann. Og selvfølgelig kjenner han presset nå.

— Ja. Hvis jeg gir ut noe skit, så ødelegger jeg veldig for meg selv. Men jeg har historier jeg vil fortelle, og finpusser på låtene nå. Jeg skriver låter kontinuerlig, egentlig. Og når det blir bra nok, gir jeg det ut, sier Bjella.

I sommer skal han spille på over 20 festivaler. Selv på et fullsatt Rockefeller er folk stille når han spiller. Fordi han har tekster folk ønsker å lytte til. Konserter som kan sammenlignes med en diktopplesning der man kan høre knappenålen falle, ifølge forfatter Håvard Rem.

Selv mener Bjella det er viktig å ha en "kontrakt" med publikum.

— Jeg går bare på scenen og gjør jobben min, jeg. Det er artig når publikum er med på leken. Når jeg har spilt på Charlies i Kristiansand tidligere, har det vært tjåka fullt, men folk lytter. Å ha en kontrakt med publikum handler om at folk er med på den reisen en konsert er, sier han.