Dobbeltspill
USA 2000 Regi: John Frankenheimer
Manus: Ehren Kruger
Produsenter: Marty Katz. Chris Moore. Bob Weinstein
Skuespillere: Ben Affleck. Gary Sinise. Charlize Theron. Dennis FarinaRansfilmer har vi sett mange av: Togran, bankran, overfall på pengetransporter, i westernfilmer er det overfall på diligencer. Her dreier det seg om et kasino-ran, det har vi også opplevd før, i «Ocean Eleven» fra 1960 med Frank Sinatra, Dean Martin, Peter Lawford og Sammy Davis jr.Kasinoet i «Dobbeltspill» er et av de kasinoene som i våre dager finnes inne på indianerreservater og som eies av hva en meget rundt kan betegne som «indianske kommunestyrer». Men det er en spesiell opptakt til dette ranet. To fanger deler celle, de skal ut den samme dato. Den ene (James Frain) har fått en brevkjæreste i fengselet.Så skjer det: Han med brevkjæresten blir drept i et fangeopprør et par dager før endt soning. Den andre (Ben Affleck) overtar hans identitet og blir omgående het kjæreste med sin venns brevvenninne (Charlize Theron).Nå skal det vise seg at hennes bror (Gary Sinise), en gangster med psykopatiske trekk, har visst om brevvekslingen og vil ha Nick, som altså er Rudy som har tatt Nicks identitet, med på å rane et visst, bestemt kasino, kalt «Tomahawk». Nick har tidligere arbeidet der i to år. Følgelig kjenner han kasinoets arkitektur og rutiner. Og, blir det opplyst: Det skal skje kloss oppunder jul, ranerne skal kle seg ut som julenisser.Dette er en høk over høk over høk-film. Det overrumplende finnes der, i manusets krumspring og brå kast. Utover de krappe overraskelsene er manuset et jevnt dryss av billige løsninger og tilfeldigheter så svære som dinosaurer. Og gangsterne krangler og truer, og vår mann Rudy er desperat, men handlekraftig, og Charlize Theron tar av seg bh'en. Vi har opplevd mye mange ganger i dette opplegget.Det er den 70-årige John Frankenheimer som har regissert dette, Frankenheimer har tidligere gitt oss filmatiske bautasteiner som «Fuglemannen på Alcatraz», «The Mandachurian Candidate», «Grand Prix», «The French Connection 2». I fjor kom, etter noen år med TV-jobbing, den meget kompetente og stilbevisste «Ronin».Med andre ord: Dette er smidig og rytmisk utført, det er hele veien en håndfast profesjonalisme over hvert bilde og hver billedrekke. Men filmen mangler totalt den visuelle styrken, den intelligente, bevisste viljen til å si noe vesentlig, det helhetlige, solide formatet som hans beste filmer besitter. I Frankenheimers produksjon kan det i beste fall kalles «en mellomfilm». I beste fall.