Beck
Scene: Hovedscenen kl. 22.15
Bandet spilte bra bak Beck, men hovedpersonen selv var til tider uttrykksløs. Han virket uinteressert, og koblet heller inn autopiloten i stedet for å gjøre forsøk på å erobre publikum.
Beck spilte låter fra mesteparten av sin imponerende karriere, inkludert ”Loser”, som han gjorde tidlig i settet sitt. Etter 70 minutter gikk han av, og kom ikke tilbake for å gjøre ekstranummer. Responsen fra publikum var kanskje for sparsommelig og slapp til det, men den litt labre stemningen skyldes nok Beck sine lite offensive grep.
Han sliter visstnok med beinskjørhet, og stod plantet omtrent på samme sted under hele konserten. Og dersom det var hans sykdom som hindret ham fra å gjøre en god konsert, få Beck ha oss unnskyldt.
For dette var veldig skuffende fra en av rockens mestere siden tidlig på 90-tallet. Hans miks av gode gitarriff og elektroniske øvelser var til stede. Det virket bare så lite friskt og så lite engasjerende.
Beck er mer en albumartist enn en hitmaker, og kan følgelig ikke spre allment kjente godbiter utover publikum for å piske opp stemningen. De som kjenner albummusikken hans godt nok fra før, ble nok også skuffet.
For Beck oppførte seg ikke som noen headliner på hovedscenen, men mer som en sliten artist i feriemodus på Sørlandet. De neste dagene skal han nemlig feriere i landet hans forfedre kommer fra.
Han heter Hansen. Beck Hansen. Han virket som en gjennomsnittlig Hansen på den store scenen. Vi får nok glemme denne konserten, og heller kose oss med de mange gode platene hans.