MUSIKKHISTORIE
Forlag: Portal
Sophus Jensen tar et par snarveier, men gir et fyldig bilde av utviklingen i Kristiansands musikkhistorie.
Sophus Jensen har vært aktiv i byens rockemiljø i nesten 30 år, og har også lang erfaring som kulturjournalist. Følgelig bør han ha gode forutsetninger for å fortelle historien om Kristiansands musikkscene. Og det handler om mye mer enn rock i «Full rulle og bånn gnu». Jensen gjør først og fremst en veldig god jobb med å trekke linjer til hva som skjedde ute i verden og hvordan det påvirket utviklingen i Kristiansand. Hvordan Elvis, Beatles og Dylan fikk betydning for lokale The Showmakers og The Shambles, og eksempelvis Pink Floyd, The Ramones og Joy Division for dem som kom senere.
Forfatteren har konsentrert seg om perioden 1957-1992, og er innom en lang rekke band og artister i løpet av de 330 sidene. Noen får svært god plass, mens andre bare ofres noen linjer. Om spalteplassen til enhver tid speiler bandets innflytelse og betydning er vel tvilsomt, men det er en subjektiv prioritering og slik må det nesten være.
Det kan forfektes at Sophus Jensen gjør det litt enkelt for seg selv ved å formidle de mange intervjuene i en spørsmål/svar-form som står i fare for å bli temmelig krampaktig. Det fungerer imidlertid ganske bra. Historien blir til en viss grad fortalt med artistenes egne ord, og forfatteren er flink til å variere spørsmålene og innfallsvinklene. Det dreier det seg naturligvis mye om hvem, hvor, når og hvordan, men vi får også en akkurat passelig dose med detaljinformasjon for de helt spesielt interesserte.
Moron Café var et sentralt samlepunkt for musikere og musikkinteresserte i Kristiansand på begynnelsen av 80-tallet, og Sophus Jensen gir med relativt få ord et godt innblikk i miljøet og hva det dreide seg om. Han har fått tilgang til et rikt bildemateriale når det gjelder de forskjellige bandene og artistene, men det kunne vært ønskelig med noen flere «utvendige» bilder, for eksempel fra Moron Café, for å kunne sette det hele i en større sammenheng.
I utgangspunktet er historien fortalt kronologisk, men boken kan med jevne mellomrom føles litt ustrukturert. Det hadde gjort seg med en og annen oversikt over for eksempel konsertarenaer og tidsepoker, for å bryte litt med den monotone formen.
Det kan virke litt merkelig å sette stopper for historiefortellingen allerede i 1992, men kanskje får vi etter hvert en oppfølger som tar for seg den aller nyeste delen av Kristiansands musikkhistorie. Foreløpig har Sophus Jensen formidlet de første 35 årene av lokal pop & rock på mer enn tilfredsstillende vis.