The Shins er et herlig poprockband. De fortjente nesten sin status som headliner.
James Mercer er en utmerket sanger og sangskriver. Etter å ha vært et såkalt indieband i mange år, kvesset The Shins de kommersielle popklørne med comebackalbumet Port of Morrow i vår. Da hadde det gått fem år siden forgjengeren Wincing The Night Away.
Vi fikk en fin miks av gammelt og nytt på Hove mens mørket senket seg. De melankolske og blå balladene og midtempolåtene dannet et fint stemningsteppe under store deler av det 70 minutter lange settet. De mer rocka og raske låtene framstod som litt mer anonyme.
Amerikanske The Shins svidde av den siste hiten sin, Simple Song, allerede som låt nummer tre. Etter hvert ble det mer og mer tydelig at det er nettopp det The Shins mangler; nemlig de store hitlåtene som kan få det til å koke ute blant publikum. De har for få av den sorten.
James Mercer og resten av bandet kastet ikke bort tiden med tull og vås. Det var noe andektig og beskjedent over settet deres, i positiv forstand vel og merke. Det var noe ydmykt og forsiktig over formidlingen og framføringen. Det var kanskje fordi de ikke er så vant til å være headliner foran et så stort publikum i et fremmed land.
Men det var likevel fint å gå inn i natten i deres selskap.