Denne norske trioen viser stayerevne, og de er nesten hver gang på nippet til å gi ut en kanonplate. De gjør det strengt tatt ikke denne gangen heller, å gi ut en kanonplate, men det låter fett, organisk og stilig for det.
El Caco mikser fortsatt classic rock, slik den ble meislet og skapt på 70-tallet, med stonerrock i nærheten av Queens of the stone age. Trioen spiller tight og tøft som bare det, og overrasker av og til med melodier som hører popen til på dette litt mørke albumet, som er deres sjette.
El Caco sin seige og tunge rock holder mål også denne gangen. Her er en rekke fengende låter, for eksempel ”Confessions”, der trioen er nærme et band som Muse. Her er mye bra, uten at El Caco klarer å klatre helt opp på toppnivå.