**Pop

SkiPop records**

Det gjør så godt med litt pop utenfor allfarvei. Låtskissene til Asbjørn Ribe er kanskje ganske så normale, men det han gjør med dem som vokalist sørger for at det låter litt annerledes.

Dette er det andre norskspråklige albumet til Ribe. Låtene er jevnt bedre denne gangen. Arrangementene sitter enda bedre og produksjonen er full av liv og spennende momenter. Han har med seg et velspillende band, og trioen Thom Hell, Jonas Alaska og Thomas Aslaksen fyller på med spenstig koring på fem av låtene. Rune Berg fra Number Seven Deli og The Margarets er medprodusent. Han kan melodiøs pop bedre enn de fleste her i landet.

Asbjørn Ribe har høy rotasjon på radio for tiden med den veldig vakre og sterke balladen «Jeg ser bare deg». Teksten sitter, melodien gjør det samme. Dette kan være låten som fører ham ut til et større publikum.

Tekstene kan være både dype, satiriske og morsomme. Asbjørn Ribe viser at han kan tekstfaget nå, og får sørlandsdialekten til å fungere utmerket i denne sammenhengen enten han synger om sin oppvekst på Birkeland eller leverer den Tom Waits-lignende «Du sier ikke nei».

Det er fin variasjon på uttrykket til låtene, og Ribe sitt pianospill er ofte et bærende element, akkurat som det for eksempel er hos amerikaneren Ben Folds. Ribe virker litt påvirket av ham. Det er bare positivt.

Den skeive måten han synger gjør han til en fargeklatt på den norske popfloraen. Hør bare på den spenstige og stilige «Grillfest i parken» og den elegante «Kom, vi drar» med sitt sterke arrangement. Dette albumet tegner til å bli en god venn utover vinteren.