Actiondrama
USA 2011
Regi: Nicolas Winding RefnManus: Hossein Amini
Musikk: Cliff Martinez
Skuespillere: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Ron Perlman, Christina Hendricks, Bryan Cranston, Albert Brooks, Oscar Isaac, Joe Pingue
Sensur: 15 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Undertegnede makter ikke å engasjere seg i hovedfiguren her, den meget bil – og fartskyndige Driver. Han er en meget kompetent sjåfør, jobber delvis på et bilverksted, delvis som stuntmann for filmbransjen, delvis som sjåfør for kriminelle som skal vekk fra et åsted fortere enn du greier å si ”Løp!”
Forøvrig fremstår han som Verdens kjedeligste fyr, med et vokabular på linje med en gyngehest. En skuespiller som avdøde Steve McQueen – sammenlikningen er snublende nær, idet en del bilscener er skamløst kopiert fra ” McQueen-filmen ”Bulitt” – kunne også være fåmælt, men hos ham vibrerte det en personlighet bak tausheten. Her vibrerer det ingenting, du føler bare at Driver ikke har mye hjertet.
Jo, forresten, han har én ting på hjerte. Eller kanskje en kan si: Han har faktisk et hjerte. Det banker for nabokvinnen. Hun har en liten sønn. Far til barnet sitter inne, men løslates kort etter at Driver har møtt de to. Og denne nylig løslatte mannen er middelet som får dynamikken i gang, han er nøkkelen, Drivers forhold til kvinne og barn er nøkkelhullet.
Det er action, hardkokte typer, et hjerterått miljø. Brutalitet/vold er både omgangstonen og problemløseren. Og om historien er spinkel og er blitt fortalt mange ganger før, med små og store variasjoner, blir dette til gjengjeld rent regimessig formidlet på en elegant måte. I tillegg til kjapp, stivøyd action, både på fire hjul og gjennom knyttenever og våpen, maler danske Nicolas Winding Refn (”Pusher”-filmene) scener av slørfin atmosfære over ”Drive”.
Scener der stillhet faktisk virker som et dynamisk element. Scener som understrekes og utheves gjennom musikken til Cliff Martinez. Så slik, oppstår det en magisk vekselvirkning mellom stillhet og brøl, mellom ro og voldsom bevegelse. Stor synd da at hva som fortelles er en klisjétynget bagatell, regigrepene hadde vært en film med en langt mer kraftfull substans verdig.