Hun fikk kreft som 12-åring, men vant kampen. I dag legger Siv Toverød (19) ut på tur over Nordkalotten med Lars Monsen – på ett bein.

— Jeg har jo bare én vanlig fot. Så hvis turen er 50 mil, må jeg gå dobbelt så langt, filosoferer Siv Toverød (19) og ler.

Til våren kan TV-seerne stifte nærmere bekjentskap med ungjenta fra Hegra i Nord-Trøndelag. Da sendes nemlig Lars Monsens turprogram «Ingen grenser» på NRK 1 – der 11 funksjonshemmede deltakere skal ta seg gjennom villmarka på Nordkalotten.

Måtte amputere

Turen, som starter i dag på foreløpig ukjent sted, er beregnet til å vare i 30 dager. Lars Monsen er motivator og lagleder. Et TV-team er med på slep. Og Sivs enkle strategi er å ta én dag av gangen.

– Jeg tenkte at jeg skulle begynne å trene litt før turen – så nå har jeg trent i to dager. Men jeg tror ikke at dette blir noen «walk in the park», altså, sier 19-åringen til Adresseavisen.

Hun har likevel møtt større utfordringer tidligere. For syv år siden kjempet hun en iherdig kamp mot osteogent sarkom – beinvevskreft. Det endte med at legene måtte amputere venstrefoten hennes.

– Senere spredde det seg til lungene, men de fikk det bort. Jeg var inn og ut av sykehuset i et helt år. Og nå er jeg frisk, sier Siv.

– Ingen villmarkens datter

I tida etter sykdommen var venner og familie til stor hjelp. De dro henne med seg på stranda, selv om hun ikke ville. Skulle de på tur, måtte hun bære sekken selv.

– Det var ingen kjære mor! Og det var viktig, for man skal klare å fungere normalt senere i livet også. I dag tar ingen hensyn til at jeg har én fot. Og slik vil jeg det skal være, sier hun.

Sine første fire leveår tilbragte hun i Canada, der faren Vidar jobbet. Men det var verken på grunn av Lars Monsen eller suksesserien «Canada på tvers» at hun søkte om å bli med i «Ingen grenser».

– Jeg er ikke noen villmarkens datter, nei! Stakkars Monsen, han kommer til å bli så lei av meg. Jeg har pakket hårbørste og shampoo. Men mascaraen får være hjemme, sier hun.

Vil ikke ha sympati

Ønsket om å motivere andre i samme situasjon er det aller viktigste for henne.

– Jeg meldte meg på for å vise at man kan klare det man vil – bare man har de rette innstillingene. Det er bare å stå på! Jeg er ganske sta. Så dette programmet tror jeg passer meg bra, mener Siv.

19-åringen, som til vanlig studerer barnevernspedagogikk på Høgskolen i Bodø, har sett den engelske versjonen av programmet – og blitt rørt over de sterke personlighetene på skjermen.

– Men jeg vil ikke at noen skal synes synd på oss. Jeg vil ikke ha sympati, understreker hun.

– Men folk kommer sikkert til å bli imponert?

– Ja da. Jeg blir nok litt imponert over meg selv også, hvis jeg klarer dette!