— Det er nok fortsatt mange homofile som sliter med å stå fram og som lever i fornektelse, sier Atle Håland fra Iveland.
Han er bosatt i Kristiansand og kommer denne uka ut med diktsamlingen «Han». Den beskriver et kjærlighetsforhold mellom to unge menn hvor han selv er den ene. Forholdet blir vanskelig fordi den andre parten ikke vil at andre skal få vite om det. Derfor foregår mange av møtene i skjul på steder som Baneheiveien, Suldalen, Nybyen, Odderøya og Høivold brygge. Akkurat nå står Håland på toppen på parkeringshuset ved Slottet.
Kjenner skammen
— Hit gikk vi for å komme oss unna, for å være kjærester og for å klatre videre opp på takene, sier Håland. Selv om han var den parten som ønsket å stå fram med forholdet, kjenner han likevel på skammen som henger igjen fra oppveksten.
— På Iveland ble det sagt at det bare var en homo i bygda, og alle visste hvilket hus han bodde i. Men jeg visste jo da jeg gikk på ungdomsskolen at det var mer enn en, og etter hvert fant jeg ut at det var flere, sier Håland.
Det brenner
Det var i løpet av det første tiåret av 2000-tallet han opplevde det som står beskrevet i boka.
— Jeg har oppsøkt stedene mange ganger i løpet av skriveprosessen og gjenopplevd tingene, sier Håland som begynte på forfatterstudiet i Bø i 2009. Nå er han tilbake i Kristiansand, og etter at han har jobbet konsentrert med tekstene i to år er boka nå altså et faktum. Den kommer ut på velrenommerte Flamme Forlag.
På Iveland ble det sagt at det bare var en homo i bygda, og alle visste hvilket hus han bodde i. Men jeg visste jo da jeg gikk på ungdomsskolen at det var mer enn en, og etter hvert fant jeg ut at det var flere.
— Da jeg endelig kom i gang med historien føltes det veldig riktig, og tilbakemeldingene fra forlaget var gode. Det er ikke før nå når boka foreligger fysisk at jeg forstår hva jeg har skrevet om. Jeg lærte at hvis du skal lage noe bra må du gå dit det brenner, sier Håland. Etter å ha blitt refusert noen ganger gikk det opp for ham at det var tre ting tekstene hans gjerne vendte tilbake til.
Rus og dop
— Det ene var forholdet mitt til Kristiansand, det andre var rusmidler og det tredje var forhold, sier han.
Rus og dop utgjør også en viktig del av forholdet mellom ham og den andre personen i boka. Det beskrives hvordan de tar ulike former for narkotika, og hvordan de blir arrestert og bøtelagt.
— Ja, jeg har prøvd ting. Når du er en del av miljøet kan du se den type ting overalt, sier Håland.
— Er du ennå en del av miljøet?
Gjenkjennelse
— Nei, du kan ikke jobbe konsentrert med ting og holde på med sånt. Det går ikke. Alle kan ikke være Jack Kerouac, sier Håland. I dag jobber han ved Rosegården teaterhus og på Samsen. Han er også mannen bak det ambulerende litteraturhuset som har hatt to arrangementer hittil i år.
— Vet personen du skriver om at boka kommer, og at den handler om ham?
— Ja, han er inneforstått med det.
— Vil det være mulig for dem som var i miljøet den gangen å kjenne ham igjen?
— Jo, for noen vil det nok være det. Men det får bare være sånn. Jeg gjør ikke dette for å ta igjen, men fordi jeg synes det har blitt en god fortelling. Det er det som er motivet for å gi ut boka, sier Håland.
I veien
Vi gikk
sykkelstien opp Baneheiveien
på vei til et tomt hus vi hadde vært i tidligere
han subba i strøsand fra i vinter
da jeg spurte ham
hvorfor kan du ikke vise andre
hvor god jeg synes du er?
han gikk med lange, raske skritt opp bakken
det var umulig å ta på ham
og da jeg tok ham igjen, snudde han
du , ropte jeg
da stoppa han
jeg kan ikke være en
en
sånn
jeg kan ikke være sånn
okei?