Janne er fortelleren. Hun og Anna er tvillingsøstre, går i tiende klasse og gleder seg til videregående. Anna er superkristen og aktiv i pinsemenigheten Zion. Janne har mer av tvileren i seg, men hun får på et tidspunkt en rystende omvendelsesopplevelse og involverer seg i menigheten. Mor og far er akademikere, ikke kristne, og stiller seg diskret spørrende til hva døtrene holder på med. Familielivet synes harmonisk, men oppleves ikke slik av Janne. De bor på beste vestkant i Oslo.
Boka faller i tre deler. Første og siste del foregår to år etter at Janne har brutt med det kristne miljøet i Zion. Midtdelen er fortellingen om dette miljøet, om de to søstrene og særlig om Jannes forhold til den kjekke Peter som er to år eldre enn henne og som vanker både i Zion og i «verdslige» miljøer. Og så er det beretningen om selve miljøet, ikke minst om ungdomslederen i menigheten, den mektige Karen Sofie som har fått opplæringen sin i Filadelfia i Kristiansand!
Boka kan leses som et oppgjør med et undertrykkende og usunt miljø. I Zion holder det ikke å være litt med. Her skilles det mellom de ordentlig kristne og de tvilsomme. Det føres fravær i hemmelighet i «jesusgruppemøtene», og de som sluntrer unna blir intenst forsøkt fanget inn igjen. De unge innprentes at de lever i en tilværelse mellom Gud og Satan, og at det gjelder å holde seg på den rette sida i kampen. Jentene må kle seg anstendig for ikke å pirre guttene, og for Janne som er den beste danseren i menighetens danseteam, blir dette en utfordring. Anna er den vellykkede kristne som ikke stiller spørsmål ved noe av det som skjer, noe som både provoserer Janne og volder henne sorg. Hun skjønner ikke søsteren sin og er på sett og vis sjalu.
Jannes rystende omvendelse blekner. Hun blir mer og mer kritisk til alt som skjer i Zion. Til slutt bestemmer hun seg for å slutte, og det skal vise seg å være vanskeligere enn hun hadde tenkt. Interessen for Zion henger sammen med interessen for Peter. Hun er alvorlig forelsket, opplever et kyss, og føler at de to deler den kritiske holdningen. Helt til oppgjørets time. Da svikter Peter. Han blir den store hykleren.
Jeg synes boka spriker ved at det dveles så mye med dette forholdet mellom Janne og Peter. Han er og blir en bifigur uten annen funksjon enn som kontrast til Janne som er den helstøpte, som tar konsekvensene av sin holdning. Men det skal vel godt gjøres å skrive en ungdomsroman uten at en ungdomsforelskelse må være en nærmest obligatorisk ingrediens. Boka er holdt i et ungdommelig, enkelt og av og til litt platt språk.