SØGNE: — Det kom en sildestim inn, og fiskerne satte ei not mellom brygga her og huset på den andre siden, sier Kai Erland og peker ut i Romsvika.
— Gutten ble hysterisk og ropte til fiskerne, at de ikke måtte slippe nota. Men nota gikk. Etterpå fant de laksen i nota. Den levde fremdeles, men døde i guttens armer kort tid etter, fortsetter Erland.
Forestillingen "Gutten og laksen" er basert på og inspirert av denne sjarmerende, og smått utrolige, hendelsen som skjedde i 1948. Gutten, som da var sju år gammel, bodde sammen med sin mor og bestefar på Vognsneset. Han var ensom og hadde få venner. Han var også påvirket av fraværet av sin far, som han aldri hadde sett eller hørt noe fra.
Saken fortsetter under bildet
— Jeg kom i kontakt med en eldre mann, som ønsket å fortelle meg en historie. Jeg ble fascinert, og fikk ikke historien ut av hodet. Jeg tenkte først å lage en film, men fant ut at det ville være mer spennende å gjøre det på en scene, sier Erland.
Multimedial forestilling
Scenograf Marita Skeibrok Holthe var den første Erland delte historien med.
— Jeg sa: "Oi, dette blir jo en kjempeforestilling", også fant vi fram penn og papir. Jeg tenkte at publikum kunne sitte på bryggekanten sammen med gutten, og at laksen kunne svømme rundt på gulvet via en projektor, sier Skeibrok Holthe.
"Gutten og laksen" blir bygd opp som en multimedial teaterforestilling. Stykket spilles live på scenen med skuespillere, samtidig som det avspilles film på vegger og scenegulv.
— Det viste seg at dette er en historie som rommer mye. Alle kjenner seg igjen, på et eller annet plan. Det er noe universelt over dette. Det handler om den indre ensomheten, og jeg håper publikum blir kjent med guttens indre ensomhet i løpet av forestillingen, sier Erland.
- Om det å være menneske
Forestillingen handler også om hvordan barn knytter seg til dyr, og får venner på andre måter enn vokse gjør. Stykket går også mer i dybden på det eksistensielle.— Det kan knyttes til manges livssituasjon, og det forteller noe om det å være menneske, sier Skeibrok Holthe.
— Stykkene mine handler ofte om barndom, og hvilke utslag barndommen kan gjøre senere i livet. Det viser hvor viktig barndommen er for livsløpet, fortsetter regissøren og manusforfatteren.
En magisk duo
Max August Key Graarud, som i disse dager gjør seg klar til premiere som Pinky i Sabeltann-forestillingene i Kjuttaviga, har fått rollen som den lille gutten. Erland har fått Inger Lise Rypdal til å spille moren.
— Det er helt utrolig, og jeg er glad for at hun sa ja. Jeg tror det blir spennende med de to sammen som mor og sønn. Og Inger Lise har sagt at det er viktig at vi greier å fange alle fasettene i historien, sier Erland, som jobbet sammen med Rypdal i forestillingen "Det ingen må vite" i 2008, der temaet var å komme seg videre i livet som voksen etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.
— Inger Lise foreslo også at vi la inn litt musikk. Så hun skal, sammen med sin sønn Marius Rypdal, legge musikk til forestillingen.
Premiere i Søgne
Manuset skal ferdigstilles i løpet av sommeren, og opptakene av en sekskilos laks i Marnar Laksesenter på Laudal skal redigeres. Til neste år skal forestillingen øves inn på Søgne gamle prestegård
— Søgne kommune er med i prosjektet. De har støttet oss økonomisk, og har stilt prestegården til disposisjon for innøving. Der har vi premiere 9. mars. 11. mars spiller vi i Kilden, og vi skal også spille en gang i Songdalen, sier Erland.