— Nei, jeg har spilt i flere slike småstykker i løpet av karrieren. Det er morsomt at noen tar seg tid til å se de små historiene, som kanskje er de største, sier Rypdal når vi møter henne under prøvene på Søgne gamle prestegård.
- Jeg fortalte det til kona for 30 år siden. Hun bare lo av meg
«Gutten og laksen» er inspirert av en sann historie fra Søgne-skjærgården sent på 1940-tallet. En ensom gutt, som vokste opp med sin mor og bestefar, utviklet et vennskapsforhold til en laks han så under brygga. Kai Erland står for manus, Mette Brantzeg har regien. Max August Key Graarud spiller gutten, Ole Geir Feste bestefaren, mens Inger Lise Rypdal tolker rollen som mora.— Jeg kjenner Kai fra tidligere, og var med i forestillingen «Det ingen må vite» i 2008. Jeg har også sett hans stykker «Havet» og «Kuan Yin». Dessuten er det hyggelig å være tilbake på Sørlandet, sier Rypdal.
Karrighet og vennskap
I tillegg til den dramatiserte handlingen brukes også film, bilder og musikk for å formidle historien.
— Det som rørte meg ved manuset, var Kais evne til å beskrive karrigheten som var i slutten av 40-årene. Man måtte jobbe for føden. Samtidig skal vi få det enestående og poetiske vennskapet mellom gutten og laksen til å leve på scenen. Da har vi god hjelp av musikk, lyd og film/bilder. Det var en klar bruk av virkemidler i manus, og det har vi prøvd å dyrke, sier regissør Brantzeg.
Rypdals sang
Inger Lise Rypdals sønn, Marius Rypdal, har laget musikken som brukes i forestillingen. Noe improviseres fram på scenen, mens forestillingen blir fremført, mens noe er forhåndsprodusert. Blant annet en sang som mora i historien synger.
Venneforhold mellom gutt og laks blir Kilden-forestilling
— Det var min idé å legge inn en sang. Jeg har opplevd tidligere at folk gjerne blir litt skuffet om jeg er med i en forestilling og ikke synger, sier Rypdal og smiler.Kai Erland, som er mannen bak ideen til teaterforestillingen, har sagt at «Gutten og laksen» er et nært stykke om livet, det å leve og det å være et menneske. Samtidig handler det om ensomheten, og guttens forhold til mora og bestefaren.
- Ser ikke småting
— Det er en sykdom i tida at vi ikke har tid til hverandre. Vi ser ikke småting, og vi kjøper oss fri fra det intime. Man kan ikke lenger bare banke på hos naboen, men må ha en middagsavtale. Det er helt sykt egentlig. Og ergo er det masse ensomme mennesker der ute, sier Rypdal, som mener foreldre kan bli flinkere til å prioritere tid til barna.
— Det har nærmest blitt en trend at man ikke skal ha ett barn, men to eller tre, selv om man ikke har tid til det. Det har blitt status å sette barna bort klokka halv åtte og hente dem klokka halv fem. Hva er vitsen da? Det er ganske tragisk, sier Rypdal, som kaller stykket et familiedrama.
— Det er stor interesse, og det er solgt en del til premieren, sier Brantzeg.
— Det er ikke uten grunn at premieren er lagt hit. Det er kort vei til der det skjedde, og det at den lille gutten fremdeles lever gir noe ekstra til forestillingen, sier Ole Geir Feste.