— Det er en stor ære å få denne prisen sammen med min far. Og det er først og fremst han som fortjener den, for at han har viet sitt kunstneriske liv til denne musikken og til å forvalte denne kulturarven videre.
Det sier Helene Bøksle etter å ha blitt tildelt årets Vilhelm Krag-pris sammen med sin far. Hun var riktignok forhindret fra å være til stede under overrekkelsen som fant sted i Kilden tirsdag, men Bøksle senior var på plass, og han tolker prisen som en anerkjennelse for alt han har gjort fra 1968 og fram til i dag. Han verdsetter også prisen litt ekstra siden han får dele den med sin datter.
— Samarbeidet med Helene har vært veldig interessant for meg. Jeg var ved et punkt der jeg tenkte at jeg ikke orket mer av dette. Jeg har holdt på i ganske mange år, og jeg syntes det var på tide at noen andre overtok. Da var naturligvis Helene nærliggende. Hun tok det alvorlig, og etter hvert ble jeg dratt inn i det igjen og dette er blitt et nytt kapittel for meg, forteller han.
Plate og turné
Det er Vilhelm Krag-selskapet i Kristiansand som står bak prisen. Begge blad Bøksle har mottatt den individuelt tidligere, men denne gangen får de den for sitt duoprosjekt. De to gjorde sin første ordentlige konsert sammen på Gimle gård i Kristiansand i 2013, også da med Vilhelm Krag i repertoaret. I fjor gjorde de forestillingen «Sanger fra vår ø» i Kilden, og i mai kommer et album med samme navn - etterfulgt av en konsertturné. Musikken er hovedsakelig Bøksle seniors tonesettinger av Krag-tekster. Han sier til Fædrelandsvennen at sørlandsforfatteren har hatt stor betydning i hans liv og karriere.
— Han er den forfatteren som har betydd mest, jeg har lest alt han som går an å finne av ham. Og Krag er en viktig årsak til at Sørlandet har en sterk identitet, det er det få som tenker på, sier visesangeren, og sikter blant annet til at det var Krag som først tok i bruk begrepet Sørlandet for over 100 år siden.
Bøksle mener også at Kragprosjektet har gjort hans datter til en bedre tekstformidler.
— Det har ikke vært hennes sterkeste side tidligere, men dette stoffet er rikt tekstmessig, og hun har utviklet seg. Hun har blitt kjent for skjønnsang og høye toner, men her går hun helt ned og vektlegger ordene. Det er noe helt annet.
Viser i ryggmargen
— Det er veldig hyggelig at han sier det, responderer hun på telefon til Fædrelandsvennen.
— Det er noe som har blitt viktigere og viktigere for meg med alt jeg gjør, det å sette folk inn i en historie. Og man må jo gå noen runder før man kommer dit. Man må bli moden og ha en egen historie å fortelle.
Hun sier hun har både Krag og den sørlandske visetradisjonen i ryggmargen - mye fordi pappa Ivar gjerne plasserte henne under pianoet når hun skulle sove som liten.
— Jeg tok tak i dette fordi jeg innså at dersom jeg ikke gjorde det, så forsvinner det. Dersom det skal leve videre, så må det spilles. Det kan ikke bare ligge bortgjemt i et skap, sier hun.