— Hvor blir det av den norske metallen, sier Andy Inglis. Skotten sitter ved bardisken på Kick og lurer på når det snart skal skje noe.

— Dette låter helt greit, men det skal en god del til å fange øret mitt når du bare stiller med kassegitar, sier Inglis.

Lørdag var han til stede på Rock mot Rasering på Kick og hørte noen av musikerne som regnes blant byens beste. Skotten var ikke så lett å imponere, viste det seg. Etter at Transit, Faber og Sordal hadde spilt akustisk var han ennå ikke overbevist.

— Egentlig er det helt uinteressant hva jeg mener om et band, forsøkte han seg før han medga at han savnet litt mer trøkk akkurat denne kvelden.

Da Evan Seleven gikk på scenen våknet skotten litt. Og etter at Nils Olav Drivdal, Dan Korneli, Hansemann, Tara og Daniel Woodhill hadde rast fra seg, sa Inglis:

— Det var gøy, og jeg likte å høre på dem. Særlig sangen der de presenterte bandet var bra («November, December»). Men aller best likte jeg hun som korer, sier Andy. Han blir ekstra interessert når han får høre at Tara Øverland har et par andre band hvor hun er frontfigur.

Selv om Inglis var litt reservert, virket resten av publikum meget fornøyd med det som ble levert lørdag.

Kristiansanderne blir for eksempel alltid varme om hjertet når Erik Faber synger hits som «Not over» og «Century» alene med kassegitaren. Faber har dessuten begynt å bli så morsom mellom låtene at han snart gjør Jan Eggum rangen stridig som slagferdig kassegitarist.

— Jøss. Er det folk med palestinaskjerf her. Jeg trodde det bare kom folk over seksti på mine konserter. Dere må ikke le! Dette er en seriøs og politisk konsert, sa han strengt.

For øvrig leverte både Transit, Sordal og James Band inspirerte og tabloide opptredener til publikums hørbare tilfredshet. Blant dem som sto aller fremst helt til slutt var museumsdirektør Marianne Nielsen.