MÅ BEVARES: Jørdis Hodnemyr og Oddbjørn Hagen er skjønt enige om at husrekka bak må bevares. Dette er den eneste rekka igjen av alle Hunsfos- boligene. Foto: odd-inge r nning uleberg
GYMSALEN: Den autentiske gymsalen fra 1933 ved Vennesla skole er foreslått revet, noe Jørdis Hodnemyr og Oddbjørn Hagen er sterkt i mot. De mener den må bevares. Foto: odd-inge r nning uleberg

VENNESLA : — Bygda har hatt et altfor ubevisst forhold til sin historie. Vi skal ikke si nei til fremskritt og fornyelse, men vi må vite hva vi gjør. Vi greide til og med å rive Folkets Hus – som var bygdas puls i mange tiår for mange, sier Jørdis Hodnemyr. Hun har ledet Vennesla historielag og vært med i politikken for Venstre.

Sammen med Venstres kommunestyrerepresentant Oddbjørn Hagen krever hun nå at Vennesla utarbeider en kulturminneplan etter samme lest som den Harald Sødal fikk kjempet fram i Kristiansand.

Som i byen

Kulturminneplanen i Kristiansand gir oversikt over flere tusen objekter, alt fra de internasjonalt unike byggverk til de lokale småtingene som en festebolt for båter til et "ansikt" i fjellet på Flekkerøy. Alt er fotografert og grundig kommentert.

— Akkurat det samme må vi få i Vennesla. Ikke fordi vi skal ta vare på alt, men fordi vi skal vise fram og vite om hva vi har. Jeg er sikker på at en kulturminneplan vil bety mye for venndølene. Vi har så mye å være stolte av, men som for få faktisk vet om. Vi har hatt en tendens til å rive først, og angre etterpå. Det er ingen god løsning, sier Oddbjørn Hagen.

KONGESTEIN: Det kan ikke være gravemaskinførerne som avgjør hva som skal vernes, det må være en plan bak. Kongesteinen er et godt eksempel på et minne som plutselig bare kan forsvinne, mener Jørdis Hodnemyr og Oddbjørn Hagen. Kongesteinen på Hunsøya er til minne om Kong Oscars besøk i 1891. Foto: odd-inge r nning uleberg

Hodnemyr og Hagen står ved lastevelta innenfor Moseid. Venneslafjorden ligger høstblank og flott. Lastevelta var i sin tid en viktig del av Venneslas næringsliv. Her ble tømmeret veltet ut i fjorden, før det ble sortert til sagbruk eller papirfabrikk. I bakgrunnen skimtes restene etter de kraftige bommene som holdt tømmeret på plass ute i elva.— Dette er viktige kulturminner som må dokumenteres historisk. Vi må ha inn bygninger som er bevaringsverdige, men også gamle murer, broer, ferdselsårer, løer, husmannsplasser, sagtufter, for ikke å snakke om hellåre, spesielle trær og steiner. Alt som er kulturminner og som det knytter seg viktig historie til i Vennesla, Øvrebø og Hægeland, sier Hagen.

En stor jobb, med andre ord.

Trenger ikke bli konflikt

Han mener det ikke trenger bli konflikt mellom bevaring og utvikling, hvis man er bevisst. Han mener tuftene til en husmannsplass eller en spesiell stein lett kan bevares, hvis utbyggere er klar over verdien av dem.

Jeg er sikker på at en kulturminneplan vil bety mye for venndølene. Vi har så mye å være stolte av, men som for få faktisk vet om

— Vi har eksempler fra byen på at bevaring og utbygging kan gå hånd i hånd, for eksempel vippesteinen på Justnes, hvis man tenker seg om og arbeider sammen. Det er her kulturminneplanen blir så viktig, sier han.

Jørdis Hodnemyr tar over:— Det skal ikke være opp til gravemaskinføreren å avgjøre om noe skal bevares. Ta kongesteinen på Hunsøya. Den kan fort forsvinne hvis ikke det står i en plan at den er viktig og hvorfor den eksisterer. Har man kunnskap om kulturminnene, kan faktisk utbyggere nyttiggjøre seg dem og utvikle dem – til alles glede, sier hun.

Vennesla har gått fra industribygd til mer og mer handelsbygd og bo-bygd. Folketallet har mangedoblet seg, og kommunen er nå en av de som vokser raskest. Mye har vektet plass for å skaffe rom til 13.800 innbyggere.

Husrekka i Graslia

Nesten alle arbeiderboliger er borte. Helsesenteret står der storbrakkene lå. Alle brakkene på Vikeland er vekke. Eneste husrekke igjen etter Hunsfos er i praksis de fem tomannsboligene i Graslia. Den nederste boligen er det allerede gitt rivingstillatelse for.

Vi har eksempler fra byen på at bevaring og utbygging kan gå hånd i hånd, for eksempel vippesteinen på Justnes, hvis man tenker seg om og arbeider sammen. Det er her kulturminneplanen blir så viktig

— Rødbyen på Vikeland er heldigvis fredet. Den er kroneksempelet må noe som er bevart, men Graslia må også bevares. Den husrekka er den eneste vi har igjen. Ta Rjukan, Sauda og Odda. Der har de greid å kombinere fornyelse og bevaring. De tar vare på og utnytter sin historie, sier Jørdis Hodnemyr.

Hun gleder seg over at det er mye flott igjen. Som direktørboligen og festiviteten på Vikeland brug, eller Vikeland stasjon, Vigeland Hovedgård og Setesdalsbanen.— Men mye av dette er bevart nesten tilfeldig. At vi ikke har greid å bevare ett av de gamle, flotte sveitserhusene i sentrum, er en liten skandale, mener Jørdis Hodnemyr, som selv vokste opp på Kringsjå på grensen mellom Iveland og Vennesla. Kraftverk-landsbyen i skogen ble jevnet med jorden på slutten av seksti-tallet. I dag ville den vært spesiell, også nasjonalt.

Vil bevilge

Oddbjørn Hagen kommer til å ta opp kulturminneplan i kommunestyret, og han mener det må bevilges noen hundre tusen kroner allerede på neste års budsjett.