Carlos Santana har laget noen fæle plater i senere år . Bunnen ble nådd med «Guitar Heaven: The Greatest Guitar Classics of All Time» (2010), hvor vår mann dro versjoner av «Back in Black» og «Smoke on the Water» ingen noen gang burde ha dratt. Heldigvis har han skjerpet seg siden da. Nå har han til og med gjenforent det gamle bandet.
«Santana IV» er det første Carlos Santana har spilt inn med kjernelaget Rolie, Schon, Carabello og Shrieve siden, vel, «Santana III» i 1971. Så kommer da også referansene til tidligere tider tett. En av de lange, meditative instrumentalene, for eksempel, heter «Fillmore East» — etter et av rockhistoriens mest legendariske spillesteder - og «Blues Magic» er praktisk talt Santana-versjonen av «Black Magic Woman» en gang til. Men alt er ikke bare latino-hippie-nostalgi. Her er også låter som kunne ha passet på storselgeren «Supernatural» fra 1999. Soulkjempen Ronald Isley blåser liv i et par tekster om universell forbrødring og solisten Santana får ny spilleglede i møte med sin gamle gitarprotesjé Neal Schon. Og om ikke alt på dette én time og 15 minutter lange albumet føles like essensielt, låter sannelig også mye av det mer potent enn noen kunne forvente.