Med Meshuggah kom regnet, eller syndefloden, men det så ikke ut til å plage kvintetten på scenen. Disse svenske musikerne er i toppsjiktet når det gjelder instrumentering, og innehar en kraftig kultstatus verden over.
Etter avlysningen i 2003 var det meget behagelig å kunne skue ned på et av universets mest intrikate og innflytelsesrike band. Allerede ved første antydning til riff visste man at alt kom til å bli helt avsindig. Trøkk og 100% samspill kombinert med en optimal balanse i lydbildet og proff framførelse, sydde alt sammen til en festivalhöjdare.
Meshuggah har siden debuten i 1991, «Contradiction Collapse», stått for nytenkning og innovativitet. Det gjør de fortsatt. Mye av grunnen er at bandet ikke kopierer, men skaper og heller lar seg kopiere. Mengden av band som har oppstått i kjølvannet av Meshuggah, er formidabel, men å overgå moderbandet gjenstår ennå.
Låtene dundret utover området, publikum ble våtere og våtere og en stakkars reporter måtte notere godt gjemt under medbragt Hovefestival-poncho. Regnet hadde med andre ord disse to mastodontarrangementene til felles.
Når vi er innom Hovefestivale, kan man jo nevne at på tross av at Arendals-festivalen så å si rensket det som var av band innenfor sjangeren, leder Quart 1-0 med denne bookingen. Dette har man gledet seg til i lang tid, da er det kongelig å ikke bare kunne konstantere at forventningene ble oppfylt, men også overgått. Vannet fra oven ble en demper, flere valgte å søke ly. Da kan man vel ikke annet enn å anse de resterende for blodfans. Og om noen klager på utvannet øl under årets Quart, er ikke festivalledelsen rette vedkommende å henvende seg til.