Forlag: Press
Levende og fengslende oppvekstskildring fra Frankrike på tidlig 60-tall.
Når en roman på over 600 sider, skrevet av en debutant på 59 år, blir hedret med Goncourt-prisen, er det intet mindre enn en litterær sensasjon. Dessuten ble boken til debutanten og juristen Jean-Michel Guenassia fjorårets mest populære roman i Frankrike. Det kan jeg godt forstå. For her har vi å gjøre med en uhyre velskrevet bok samtidig som den på en ganske unik måte favner en historisk periode, nemlig årene forut for de viktige hendelser i Paris i 1968. Denne boken er med på å forklare en del av forutsetningene for disse omveltningene som da fant sted og som ble noe av en milepæl i etterkrigstidens Europa.
Vanskelig oppvekst
Unggutten Michel Marini vokser opp i en bedrestilt familie. Men ikke en helt vanlig familie. Farssiden er innvandrere fra Italia, vanlige arbeidsfolk. På morssiden er Delaunay-familien pengesterke forretningsfolk. De går dårlig i hop, disse familiene. Heller ikke forteller man alltid barn hva som skjedde før de ble født. Michel har en sju år eldre bror, Franck. Det er han som etter hvert avslører for sin yngre bror at faren, Paul, som 18-åring fikk jobb på Delaunay-familiens fabrikk. 17 år gamle Hélène, sjefens datter, falt pladask for den billedvakre italieneren. Men året var 1940. Krigen kom og Paul havnet i tysk fangenskap. Noe han ikke visste var at sjefens datter var blitt gravid. Hun fødte en sønn, men nektet å oppgi farens navn. Helt tilfeldig møtes Paul og Hélène igjen etter krigen. De viser ansvar og gifter seg i all hast. Men noe lykkelig ekteskap blir det ikke. Stadig sterkere føler både Hélène og familien hennes at hun har giftet seg langt under sin stand.
Dårlig trivsel
Ikke rart at 12-åringen Michel trives stadig dårligere hjemme. På skolen går det ikke så bra, men han leser enormt mye. Særlig romaner. Og han henger rundt på kafeer i nabolaget. Særlig en som heter Balto. Der blir han ekspert i flipper— og fotballspill. Men noe mystisk foregår der. Ofte ser han folk som går inn bak et forheng. En dag går også han inn og kommer til en sjakklubb. De ukuelige optimisters klubb. De som ferdes der er avhoppere fra Øst-Europa og enkelte kjente franske intellektuelle. Jean-Paul Sartre og Joseph Kessel er av og til å se. Her finne unge Michel et miljø han trives i. Han lærer seg sjakk, lytter til eksotiske og spennende historier og blir god venn med noen av disse ensomme, pengelense og ofte bitre mennene. Han lærer hvordan det var å leve i stadig frykt under Stalins regime og om hvordan det var i Ungarn da russiske tanks knuste det gryende håpet noen dager høsten 1956. Voksnes verden
Vi følger unge Michel på den vanskelige veien når han forsøker å orientere seg i de voksnes verden. Det er en verden som stadig blir mer komplisert. Broren Franck deserterer under Algerie-krigen og må rømme til Sør-Amerika. En god venn blir drept i den samme krigen. Hjemme er det stadig høylytte krangler og til slutt skiller foreldrene lag. Han forelsker seg. Men hun er jøde og må bli med familien sin til Israel. Også De ukuelige optimisters klubb går etter hvert i oppløsning. Det er nye og hardere tider.
Dette er en både vakker og vemodig bok. Som roman er den følsom og var, lettlest og uhyre velskrevet. Og ikke minst innsiktsfull. Den samler og rommer i seg en viktig epoke av europeisk historie.