BARNEBOK

Forfattere: Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn

Forlag: Cappelen Damm

Det er meg en sann fornøyelse å anmelde Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborns bildebok med fine og ufine rim. Den er skrevet for en ny generasjon, men står i gjeld til sjangerens gamle mestere, André Bjerke og Inger Hagerup. Respekten er stor, men lekenheten er større. Rishøi er ikke snauere enn at hun omskriver et av Hagerups mest kjente dikt, det om den gamle bakeren på en bitte liten øy. Fant de ham død i en haug med wienerbrød? Slett ikke. Han gikk om bord i skuta Havets Poesi og fridde (nei, «frei» står det, for det skjedde ved Marseille) til en bortrømt kone, og endte opp som tacobaker på en strand i San Juan!

Samme holdning finner vi i Kaltenborns bilder. De griper tilbake til den litt kantete, flate stilen til Hagerup-illustratør Paul René Gauguin, men også fremover mot tegneseriens muntre formspråk. Det kommer spesielt godt med i historien om Salige Sally, hun med «et hjerte så farlig som chili». At dette diktet er utstyrt med 16-årsgrense, har sine grunner.

Rishøis rim er ikke teknisk avanserte, men de funker. Og de funker kanskje fordi hun så helhjertet gir seg hen til rimets og rytmens gleder: «Ratcho, en mascho / som likte gaspacho / nøys mandag sitt absolutt høyeste atsjo. / Nå synger han blues / blant planker og grus / han nøys jo i stykker sitt nybygde hus.» Det fins mye sprelsk humor av denne typen, men Rishøi byr også på vakre og ettertenksomme dikt, beregnet på voksne like mye som på barn. Noen er til og med utstyrt med noter. «Voggesang» begynner slik: «Andre folk har sola nå. / Her er kvelden mørkeblå. / Nå er denne dagen slutt / jeg har lagt en sliten gutt.» Fint, dette.

Som i all moderne barnekultur, presser de voksnes verden seg på. Vi leser både om silikon og Olav Thon, og ikke mindre enn to pasjonsdrap finner sted. Det første dog mellom linjene: «Marius Parius Kyllingpostei / fikk seg en dame som ikke var meg. / Marius Parius plutselig borte / død og begravet i jorden den sorte. / Jeg sier intet om hvem som har gjort det.» Boka kommuniserer på to plan, som god barnelitteratur bør.