KRISTIANSAND : Utstillingen Beat Art, som vises i Sørlandets Kunstmuseum fram til 4. august, vekker begeistring hos et stort publikum. Her «henger» amerikanske opprørere fra 50— og 60-tallet på rekke og rad i kunstmuseets ærverdige saler og rom: Arthur Monroe, Michael Bowen og alle de andre beatkunstnerne som viste foreldregenerasjonen fingeren. De var politisk orientert, men var også opptatt av eksistensielle problemstillinger.De 57 energifulle bildene, som utgjør Beat Art, tilhører Wennesland-samlingen som eies av Kristiansand Katedralskole og Høgskolen i Agder.Wennesland-samlingen er unik i kunsthistorisk sammenheng. Den gir et sjeldent innblikk i en radikal og spennende kulturstrømning som fant sted i USA for 50 år siden. Høydepunkter

Det er ventet at Beat Art, som ble åpnet med fullt hus (folk satt i trappene), beat-poesi og jazz 1. juni, vil vekke stor oppmerksomhet, ikke bare lokalt, men også internasjonalt. Det er tross alt høydepunkter fra verdens største samling av beat-kunst utenfor USA som presenteres.To av kunstnerne fra beat-miljøet i San Francisco, Arthur Monroe og Michael Bowen, var til stede på utstillingens første dager - og bidro med omvisninger og samtaler med publikum.De uttalte begge stor begeistring for utstillingen. Spesielt fremholdt Monroe at kuratorene har gjort en glimrende jobb. De 57 verkene utgjør bare en fjerdedel av Wennesland-samlingen, men de to kunstnerne synes likevel at Beat Art er blitt meget representativ.- Jeg er takknemlig for dette. Utstillingen er en god opplevelse. Den gir livet mitt perspektiv, sier Monroe. Frisk og brutal

Han og Bowen delte i sin tid verksted - og har senere holdt tett sammen. Begge uttaler også at de minnes doktor Wenneslands spesielle væremåte med glede og respekt.Museumspedagog Erlend Høyersten sier at beat-kunsten er mangeartet.- Den står i stor gjeld til tradisjoner fra tidlig amerikansk 1950-talls kunst, men innvarsler også etterfølgende tendenser, som for eksempel den amerikanske pop art. Selv om oljemaleriet dominerer utstillingen, er en rekke teknikker representert, sier museumspedagog Høyersten.Han karakteriserer utstillingen som mangfoldig, og beskriver den som påfallende frisk, nesten ungdommelig i sitt uttrykk og brutal i sin fremtreden. Rus og galskap

— Til tider fristes vi gjerne til å psykologisere denne kunsten som et produkt av en ny generasjons misnøye og frustrasjon - og påfølgende aggresjon over verdenssituasjonen. Kunsten på veggene i Sørlandets Kunstmuseum behandler temaer som musikk, seksualitet, kjærlighet, rus og galskap. Opprøret mot konvensjoner, kunstnerisk og sosialt, er bemerkelsesverdig, sier Erlend Høyersten - som har overhørt unge publikummere bryte ut i ren begeistring.Mye av kunsten som tilhører Wennesland-samlingen, er eksperimentering - formalt og motivmessig. Kunsten var som livet: Et eksperiment, som måtte gjennomføres og utprøves, ofte med radikale og uventede resultater. Støve ned

Fram til 4. august er det mulig for publikum å se dette representative utvalget av den mye omtalte Wennesland-samlingen. Kristiansanderen Reidar Wennesland (1908-1985) møtte mange av disse kunstnerne som pasienter i San Francisco. De hadde hørt at det fantes en lege som aksepterte kunst som betaling for legetjenestene sine. Wennesland støttet også kunstnerne ved å kjøpe deres kunst. Som oftest av genuin kunstinteresse, men også gjerne av ren høflighet og hjelpsomhet. Få andre var interessert i The Beat Generations billedkunstnere. Med tiden bygget han opp en stor billedsamling. I 1970-årene donerte han hele kunstsamlingen til Katedralskolen og HiA - «for å vises der ungdom ferdes og ikke støve ned på et museum», som han så.Nå vises bildene på museum for første gang - og der gjør de seg uvanlig godt på store, hvite vegger med mye luft. Så godt at det er grunn til å spørre om ikke beatkunsten fortjener sitt eget faste museum i Kristiansand? Tenk hvilken publikumsmagnet det ville blitt! Tenk hvilken appell det ville hatt til barn og unge!